En ny institusjonell analyse av kunnskaps reformen innenfor utdanningsfeltet med fokus på problemstillingene; myte, makt og struktur, en spenning mellom konsekvens logikk og passende logikk i praksisfeltet. Oppgaven kombinerer to metoder; en diskursanalyse og en spørreundersøkelse blant tre kommuner i Norge i dag.

Abstract

I denne oppgaven har jeg undersøkt gjennom en diskursanalyse av sentrale stortingsmeldinger innenfor kunnskapsløftet og ved å anvende empiri grunnlaget til Roald Nygård for å analysere Meyer og Rowans ny institusjonelle teori om hvordan myter kan dannes innenfor et felt og på hvilke måte det kan gjenspeile seg i praksis innenfor tre kommuner i Norge. Jeg har stilt tre spørsmål som jeg har forsøkt å besvare gjennom min analyse. Disse spørsmålene er; 1)Det første omhandlet Meyer og Rowans tese om at jo mer et samfunn utvikler seg innenfor det rasjonelle og tekniske jo mer vil en organisasjon i den postindustrielle samfunn reflektere myter i sine institusjonelle omgivelser i stede for å møte de mer konkrete og praktiske krav i sin hverdag. 2)PÅ hvilke måte kan den nye kunnskapsreformen sees på i lys av Meyer og Rowan s tese om isomorfe og dekoblingsprosesser i utdanningsfeltet? 3)En Ny institutusjonell analyse av kunnskapsreformen og hvordan dette får betydning for hvilke praksis en får i skolen. Med praksis sikter jeg her til de to typer en praksis basert på konsekvens logikk eller en praksis basert på en mer passende logikk forståelse av kunnskaps reformen.’ I min analyse og konklusjon har jeg forsøkt å vise til at kunnskapsreformen og det nye kvalitetssystemet kan bli oppfattet som en myte i utdanningsfeltet, fordi denne reformen kun fokuserer på de instrumentelle aspekt i utdanningsfeltet. I analyse av Roalds svar har jeg forsøkt å vise til hvordan disse mytene blir gjenstand for diskusjoner rundt praksisbegrepet i tre kommuner og i den forbindelse har jeg skilt mellom en praksis basert på konsekvens logikk og en praksis basert på passende logikk. Jeg har i denne oppgaven forsøkt å belyse bedre hvilke konsekvenser kunnskapsløftet kan ha innenfor utdanningsfeltet.

In this thesis, I have investigated through a discourse analyses of central parliamentary document within the knowledge pledge and by applying empirical evidence the basis of Roald Nygård, to analyze Meyer and Rowan`\’s new institutional theory about how myths can be formed within a field and in what way this can be reflected in practice within three municipialities in Norway. I have ased three question which I have tried to answer through my analysis. These question are; The first dealt with Meyer og Rowans thesis that more a society develops within the rational and technical, the more an organization in post – industrial society will reflect in its institutional environment in order to meet the more concrete and practical demands of its weekday. In what can the new knowledge reform be seen in the light of Meyer and Rowans thesis about isomorphic and decoupling processes in the field of education? A new institutional analysis of the knowledge reform and hos this has an impact on what practices you get in school. By practice I refer to consequential logic or a practice based on a more appropriate logical understanding of the knowledge reform. In my analyses and conclusion, I have tried to show that the knowledge reform and the new quality system can be perceived as a myth in the field of education, because this reform only focused on the instrumental aspect in the field of education. In the analysis of Roalds answer, I have tried to show how these myths become the subject of discussion around the concept of practice in three municipalities and, in these connection I have distinguished between a practice baes on consequential logic and practice based on appropriate logic. In these thesis, I have tired to better elucidate what consequences the knowledge boost can have within the field of education.