Emosjonelle belastninger blant psykisk helsearbeidere i Kommunehelsetjenesten Hvilke egenerfaringer har psykiskhelsearbeidere med emosjonelle belastninger i arbeidssituasjonen sin i kommunehelsetjenesten, og hvordan håndterer de dem?

Abstract

SAMMENDRAG

Tittel: Emosjonelle belastninger blant psykisk helsearbeidere i Kommunehelsetjenesten Hvilke egenerfaringer har psykisk helsearbeidere med emosjonelle belastninger i arbeidssituasjonen sin i kommunehelsetjenesten, og hvordan håndterer de dem?

Bakgrunn: Psykisk helsearbeidernes arbeidshverdag er preget av møter med mennesker som er i en sårbar posisjon. Psykisk helsearbeiderne er plassert i kjerneområdet av pliktutførelse der de etablerer nære relasjoner til brukere. Dette medfører ofte nærhet til individets smerte og lidelse noe som igjen kan føre til emosjonelle belastninger for psykisk helsearbeideren. Det er lite kunnskap om de emosjonelle sidene ved psykisk helsearbeidernes arbeidshverdag i kommunehelsetjenesten. På tross av de emosjonelle belastningene har psykisk helsearbeiderne sine måter de håndterer belastningene på.

Hensikt/Formål: Med masteroppgaven ønsker jeg å undersøke hvilke egenerfaringer psykisk helsearbeidere har med emosjonelle belastninger i sin arbeidshverdag i kommunehelsetjenesten, og hvordan de håndterer dem. I dette ligger hva som kan være risikofaktorene og hva de gjør i arbeidshverdagen for å håndtere dem.

Metode: Masteroppgaven er en kvalitativ studie med bruk av individuelle semistrukturerte intervjuer. Det ble gjennomført 5 intervjuer av sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid og som jobber som psykisk helsearbeidere i psykisk helseteam i kommunehelsetjenesten. Analysen av dataene ble gjennomført med Malterud sin STC – Systematisk tekstkondensering metode.

Resultater: Det er flere sentrale funn. Den ene er de indirekte emosjonelle belastningene psykisk helsearbeidere kan oppleve i arbeidssituasjonen. Arbeid i psykososiale kriseteam, spesielt i saker som involverer barn, er identifisert som særlig emosjonelt belastende, noe som understreker behovet for adekvate støttetiltak og strukturelle rammer for å håndtere de sterke følelsesmessige reaksjonene som kan oppstå. Prosessene i kriseteamene, hvor det praktiseres å arbeide i par, oppfattes som støttende og bidrar til å lette den emosjonelle byrden. Studien peker på mangelfulle ressurser og økt arbeidspress som kritiske faktorer som forsterker den emosjonelle belastningen. Disse utfordringene oppleves å ha blitt forverret av samhandlingsreformen, som har overført ansvar til kommunehelsetjenesten uten tilstrekkelige ressurser, og har ført til en ubalanse i systemet.

Konklusjon: Studien viser at kommunale psykisk helsearbeidere bærer en tung emosjonell byrde fra å håndtere brukere med komplekse og vanskelige livshistorier, noe som kan føre til omsorgstretthet, utbrenthet og emosjonell distansering. Det er nødvendig med organisatoriske tiltak for å støtte ansattes velvære og yrkesmessig bærekraft for å lette emosjonell belastning hos psykisk helsearbeiderne. Dette inkluderer implementering av regelmessige veiledningsrammer, tilrettelegging for fleksibilitet i arbeidet, og en arbeidskultur som fremmer åpenhet og anerkjenner de ansattes innsats. Det er essensielt å anerkjenne begrensningene i hva helsearbeidere kan oppnå og å etablere klare grenser for å beskytte mot yrkesmessig utbrenthet og emosjonell utmattelse.

Nøkkelbegreper: Emosjonelle belastninger, Psykisk helsearbeider, kommunehelsetjenesten, sekundærtraumatisering, omsorgstretthet, utbrenthet og kvalitativ metode

Abstract

Title: Emotional burdens among mental health workers in the Municipal Health Service What personal experiences do mental health workers have with emotional burdens in their work situations within the municipal health service, and how do they manage them?

Background: The daily work of mental health workers is characterized by encounters with individuals who are in a vulnerable position. Mental health workers are situated at the core of duty performance where they establish close relationships with clients. This often entails proximity to the individual's pain and suffering, which in turn can lead to emotional burdens for the mental health worker. There is limited knowledge about the emotional aspects of mental health workers' daily work in the municipal health service. Despite the emotional burdens, mental health workers have their own ways of managing these stresses.

Purpose/Objective: With my master's thesis, I aim to explore the personal experiences of mental health workers with emotional burdens in their daily work within the municipal health service, and how they cope with them. This includes identifying potential risk factors and what they do in their daily work to manage these stresses.

Method: The master's thesis is a qualitative study using individual semi-structured interviews. Five interviews were conducted with nurses who have specialized in mental health work and who are employed as mental health workers in mental health teams within the municipal health service. The analysis of the data was performed using Malterud's STC – Systematic Text Condensation method.

Results: There are several key findings. One is the indirect emotional burdens that mental health workers can experience in their work situation. Work in psychosocial crisis teams, especially in cases involving children, has been identified as particularly emotionally taxing, highlighting the need for adequate support measures and structural frameworks to manage the intense emotional reactions that can arise. The processes in the crisis teams, where working in pairs is practiced, are perceived as supportive and contribute to alleviating the emotional burden. The study points to insufficient resources and increased work pressure as critical factors that intensify the emotional burden. These challenges have been worsened by the Coordination reform, which has shifted responsibility to the municipal health service without adequate resources, leading to an imbalance in the system.

Conclusion: The study reveals that municipal mental health workers carry a heavy emotional burden from dealing with users with complex and challenging life stories, which can lead to compassion fatigue, burnout, and emotional detachment. Organizational measures are essential to support the well-being and professional viability of employees to ease the emotional burden on mental health workers. This includes the implementation of regular supervisory frameworks, accommodation for work flexibility, and a work culture that encourages openness and recognizes the efforts of staff. Recognizing the limits of what health workers can achieve and establishing clear boundaries is crucial to protect against professional burnout and emotional exhaustion.

Key Concepts: Emotional burdens, mental health worker, municipal health service, secondary traumatization, compassion fatigue, burnout, and qualitative method.