En kvalitativ studie om arbeidshverdag på akuttmedisinsk kommunikasjonssentral 113

Abstract

SAMMENDRAG

Bakgrunn: Medisinske operatører på akutt medisinsk kommunikasjonssentral, 113, har et viktig samfunnsoppdrag med å motta og vurdere medisinske nødtelefoner. Det finnes lite kunnskap om nyansatte medisinske operatørers arbeidshverdag.

Hensikt: Hensikten med denne masteroppgaven var å undersøke og beskrive nyansatte medisinske operatørers opplevelse av egen arbeidshverdag og deres erfaring med kollegastøtte.

Metode: Masteroppgaven er en kvalitativ studie med et eksplorerende og beskrivende design. Det ble gjennomført syv semistrukturerte intervjuer for å frembringe ny kunnskap og dybdeforståelse i de nyansattes arbeidshverdag. For analyse av datamaterialet benyttet vi systematisk tekstkondensering (STK) utviklet av Kirsti Malterud. Det teoretiske perspektivet var knyttet til moralsk distress, jobbkrav- ressurs modellen og kollegastøtte.

Resultat: Et støyende og urolig arbeidsmiljø kommer frem blant de nyansatte som den mest belastende faktoren. Dette innebar korte svarfrister, støy, uro, høyt tempo, frykt for å gjøre feil og frykt for tilsynssaker. Manglende tid til å hente seg inn mellom oppdrag ble også vektlagt av informantene som utfordrende. Informantene beskrev ulike mestringsstrategier for å håndtere arbeidshverdagen. Moralsk distress var et gjennomgående tema i forhold til hva den nyansatte opplevde og erfarte på jobb, og hvordan de beskrev eget reaksjonsmønster.

Oppsummering: Kunnskap om nyansattes opplevelser og erfaringer er et viktig tiltak for å redusere psykiske og fysiske plager i tillegg til moralsk distress. Tilrettelegging for støttesamtaler samt økt fokus på moralsk distress kan være nyttig for å håndtere en arbeidssituasjon som til tider kan være moralsk utfordrende.

Nøkkelord: Medisinsk operatør, moralsk distress, psykisk helse, psykisk helsearbeid, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, arbeidshverdag, kollegastøtte

Summary

Background: Emergency medical dispatchers (EMDs) have an important societal mission of receiving and evaluating medical emergency calls. There is limited knowledge regarding the daily work of newly hired EMD´s.

Purpose: The purpose of this Master's thesis was to investigate and describe newly employed EMDs’ experience of their own working day and collegial support.

Method: The Master's thesis is a qualitative study with an exploratory and descriptive design. Seven semistructured interviews were conducted to generate new knowledge and an in-depth understanding of the daily work of new employees. To analyze the data we used systematic text condensation (STC), developed by Kirsti Malterud. The theoretical perspective was related to moral distress, the job-demand- resource model and colleague support.

Results: A work environment characterized by noise and disturbance is emphasized by the newly employed as the most burdensome factor. This contained short response deadlines, noise, unrest, high pace, fear of making mistakes and fear of supervisory matters. The lack of time to recover between tasks was emphasized as challenging by the informants. The informants used various coping strategies for dealing with their day-to-day work. Moral distress was a recurring theme in relation to what the newly employed experienced at work, and how they described their own reaction pattern.

Conclusion: The knowledge of new employees’ experiences is important in order to facilitate measures to reduce physical and psychological discomfort. Facilitation of collegial support conversations and an increased focus on moral distress can be useful for dealing with a work situation that can at times be morally challenging.

Keyword: Medical emergency dispatcher, moral distress, mental health, psychiatric health work, emergency medical dispatch center, working day, collegial support.