Godt nok foreldreskap og gode nok barn En kvalitativ studie av familieveilederes erfaringer fra foreldreveiledning, med søkelys på forståelse av sammenheng mellom foreldreutøvelse og psykisk helse hos barn og unge.

Abstract

Sammendrag Studien bygger på erfaringer og opplevelser fra fem familieveiledere som jobber i kommunale familieteam. Familieveilederne har beskrevet hva de opplever foreldre i dag strever med og hvordan dette igjen påvirker samspill og forståelse av barnas uttrykk. Det teoretiske bakteppet for studien er hentet fra tilknytningsteori og Baumrinds teori om foreldrestiler. Det er i tillegg hentet kunnskap fra forskning om barn og unges psykiske helse, om familieliv og foreldrerollen i dag, samt om foreldreutøvelsens betydning for barn og unges psykiske helse. Kunnskapsgrunnlaget bygger på både internasjonale og norske studier, rapporter, litteratur og fagartikler. Hensikten med studien er å bidra til å utvide kunnskapen omkring temaet foreldreutøvelse og barn og unges psykiske helse for å kunne styrke forebyggende psykisk helsearbeid med søkelys på familier.

Dette er en kvalitativ studie, som har en sosialkonstruktivistisk vitenskapelig forankring og tar utgangspunkt i et erfaringsbasert perspektiv. Studien bygger på semistrukturerte intervjuer fra fem informanter og er således induktiv. For analysen er Refleksiv Tematisk Analyse av Braun & Clarke benyttet, og analyseprosessen har resultert i 3 hovedtema med hver sine subtema.

Resultatene tilsier at mange foreldre strever med egen usikkerhet i foreldrerollen, høye forventninger og eget emosjonelt strev som kan ha negativ innvirkning på barn og unges psykiske helse og som igjen også kan medføre medikalisering. Resultatene viser også at eksperter og ulike media har en rolle i å skape forventningspress og usikkerhet hos foreldre som man må ha bevissthet om.

Summary The study is based on the experiences of five family counselors who work in municipal family teams. The family counselors have described what they experience parents struggling with today and how this in turn affects interaction and understanding of the children's expressions. The theoretical background for the study is taken from attachment theory and Baumrind's theory of parenting styles. In addition, knowledge has been obtained from research on children and young people's mental health, on family life and the role of parents today, as well as on the importance of parenting for children and young people's mental health. The knowledge base is based on both international and Norwegian studies, reports, literature and professional articles. The purpose of the study is to contribute to expanding knowledge about the topic of parenting and children's and young people's mental health in order to strengthen preventive mental health work with a focus on families.

This is a qualitative study, which has a social constructivist scientific foundation and is based on an experience-based perspective. The study is based on semi-structured interviews from five informants and is thus inductive. For the analysis, Reflexive Thematic Analysis by Braun & Clarke was used, and the analysis process has resulted in 3 main themes with each subtheme.

The results indicate that many parents struggle with their own insecurity in their parenting role, high expectations and their own emotional stress which can have a negative impact on children and young people's mental health and which in turn can also lead to medicalisation. The results also show that experts and various media have a role in creating pressure of expectations and uncertainty among parents, of which one must be aware.