Spisesituasjonen i ungdomsskolen og dens mulige konsekvenser. En kvantitativ tverrsnittstudie blant elever på 10.trinn.

Abstract

Bakgrunn: Måltidet har i dagens samfunn mistet deler av sin sosiale funksjon, og færre barn og unge spiser daglige måltider med familien. Det å spise sammen handler om mer enn mat og næring, det handler også om matglede og trivsel i et sosialt fellesskap.

Hovedmål: Målet med denne studien var å undersøke assosiasjoner mellom ungdomsskoleelevers trivsel i spisesituasjonen i skolen, utvalgte livsstilsvaner og deres psykososiale helse. Herunder var det ønskelig å undersøke kjønnsforskjeller i utvalget for de utvalgte forklaringsvariablene.

Metode: Studien er basert på en kvantitativ tverrsnittundersøkelse, og via et nettbasert spørreskjema er det samlet inn data. Spørreundersøkelsen ble gjennomført blant 10. trinns elever fra ungdomsskoler i hele Norge, og 415 elever fra 13 ulike ungdomsskoler deltok. Datamaterialet ble samlet inn i løpet av januar og februar 2024. I analysen ble det benyttet ordinal logistisk regresjonsanalyse for å undersøke assosiasjoner mellom elevenes opplevde trivsel i spisesituasjonen, utvalgte livsstilsvaner og deres psykososiale helse. Mann-Whitney U test ble benyttet for gruppevise kjønnssammenlikninger for de utvalgte forklaringsvariablene.

Resultater: Basert på den ordinale regresjonsanalysen hadde følgende fire forklaringsvariabler en statistisk signifikant innvirkning på elevenes opplevde trivsel i spisesituasjonen: subjektiv livskvalitet (p < 0.05), skolematvaner (p < 0.01), skoletrivsel (p < 0.01) og klasserelasjoner (p < 0.01). De gruppevise kjønnssammenlikningene viste at gutter hadde signifikant høyere score på subjektiv livskvalitet (p < 0.01), skoletrivsel (p < 0.01), søvnutfordringer (p < 0.01), sunne matvaner (p < 0.01) og klasserelasjoner (p < 0.05) sammenliknet med jenter.

Konklusjon og implikasjoner for folkehelse: Funnene fra denne studien indikerer at elever som trives på skolen og som har gode relasjoner til sine medelever opplever høyere trivsel i spisesituasjonen. Videre tyder resultatene på at trivsel i spisesituasjonen påvirkes av elevenes selvopplevde livskvalitet og deres skolematvaner. Årsakssammenhengen mellom disse faktorene er imidlertid usikker. Det vil være nyttig å jobbe i et utviklingsøkologisk perspektiv da det er viktig å ta hensyn til kompleksiteten i samspillet mellom individet og omgivelsene. På lengre sikt kan trivsel i spisesituasjonen være med å styrke barn og unges psykososiale helse gjennom økt fokus på trivsel, matglede og fellesskap. Det å flytte fokuset over til at hvem man spiser med er like viktig som hva man spiser kan være nyttig i skolesammenheng.

Background: In today's society, the meal has lost parts of its social function, and fewer children and young people eat daily meals with their families. Eating together is about more than food and nutrition, it is also about food enjoyment and well-being in a social community.

Main goal: The aim of this study was to investigate associations between lower secondary school students' well-being in the eating situation in school, selected lifestyle habits and their psychosocial health. In this context, it was desirable to investigate gender differences in the sample for the selected explanatory variables.

Method: The study is based on a quantitative cross-sectional survey, and data has been collected via an online questionnaire. The survey was conducted among 10th grade students from lower secondary schools throughout Norway, and 415 students from 13 different lower secondary schools participated. The data material was collected during January and February 2024. In the analysis, ordinal logistic regression analysis was used to investigate associations between the pupils' perceived well-being in the eating situation, selected lifestyle habits and their psychosocial health. The Mann-Whitney U test was used for group gender comparisons for the selected explanatory variables.

Results: Based on the ordinal regression analysis, the following four explanatory variables had a statistically significant impact on the pupils' perceived well-being in the eating situation: subjective quality of life (p < 0.05), school eating habits (p < 0.01), school well-being (p < 0.01) and class relations (p < 0.01). The group gender comparisons showed that boys had significantly higher scores on subjective quality of life (p < 0.01), school well-being (p < 0.01), sleep challenges (p < 0.01), healthy eating habits (p < 0.01) and class relations (p < 0.05) compared to girls.

Conclusion and implications for public health: The findings from this study indicate that students who are happy at school and who have good relationships with their fellow students experience higher well-being in the eating situation. Furthermore, the results indicate that well-being in the eating situation is affected by the pupils' self-perceived quality of life and their school eating habits. However, the causal relationship between these factors is uncertain. It will be useful to work in a developmental ecological perspective as it is important to take into account the complexity of the interaction between the individual and the environment. In the longer term, well-being in the eating situation can help strengthen children and young people's psychosocial health through an increased focus on well-being, food enjoyment and community. Shifting the focus to the fact that who you eat with is just as important as what you eat can be useful in a school context.