Det Tredje Ungdomsrommet: En Kvalitativ Studie av Digitale Praksiser og Velvære Blant Ungdom

Abstract

Tittel: Det Tredje Ungdomsrommet: En Kvalitativ Studie av Digitale Praksiser og Velvære Blant Ungdom

Denne oppgaven utforsker hvordan fritiden og hverdagen til ungdom blir formet av en digitalisert hverdag. Ved hjelp av to underproblemstillinger undersøkes det også hvordan ungdommene opplever skillet mellom det digitale og det analoge, og hvordan deres digitale praksiser påvirker deres velvære. Gjennom semi-strukturerte dybdeintervjuer med 12 elever i alderen 13 til 15 år ved en norsk ungdomsskole gir studien innsikt i hvordan de opplever det digitale i deres daglige liv.

Sentralt i analysen er konseptet «det tredje ungdomsrom», inspirert av Soja (1996) sin teori om thirdspace. Dette konseptet gir en forståelse for ungdommenes digitale praksiser for å skape tilhørighet og fellesskap, og understreker hvordan ungdommene lever i en stadig tilstand av selvregulering. Mislykkes de i å regulere sin digitale bruk kan dette påvirke deres digitale og generelle wellbeing, og gå ut over andre livsmål og skape internaliserte skyldfølelser.

Funnene tyder på at mens digitale teknologier kan gi frihet og autonomi, binder de også ungdommene til den digitale verdenen. Det paradoksale forholdet mellom frihet og kontinuerlig selvregulering fremheves i det gjennomgripende tredje ungdomsrommet, hvor identiteter, sosiale forhold og digitale praksiser møtes, og peker på nytten av fremtidig forskning på hvordan dette påvirker ungdommers liv her og nå og på sikt.

Studien konkluderer med at ungdom navigerer et komplekst samspill mellom det digitale og det analoge, hvor konstant tilkobling og tilgang til digitale enheter former deres oppfatning av tid, rom og tilhørighet. Fremtidig forskning bør ytterligere adressere helserelevansen av denne digitale-analoge balansen og utforske intervensjoner som kan støtte ungdom i å håndtere sin bruk av digitale teknologier på en måte som maksimerer deres digitale wellbeing og muligheter, og minimerer risiko.

Nøkkelord: Ungdom, digitalisering, fritid, wellbeing, selvregulering, tilhørighet, digital praksis

Title: The Third Youth Space: A Qualitative Study of Digital Practices and Wellbeing Among Youth

This thesis explores how leisure and everyday life of youth is shaped by a digitalized everyday world. Using two sub-questions, it also examines how the youth experience the divide between the digital and the analogue, and how their digital practices impact their wellbeing. Through semi-structured in-depth interviews with 12 students aged 13 to 15 at a Norwegian secondary school, the study provides insight into how they experience the digital in their daily lives.

In this study the “the third youth space” is conceptualized, inspired by Soja’s (1996) theory of thirdspace. This concept contributes to the thesis by adding an understanding of how the digital practices of the youth impact their sense of belonging and community but underscore how the youth live in a constant state of self-regulation. If they fail to regulate their use of digital technologies, it can affect their digital and general wellbeing, negatively affect other life goals, and lead to internalized feelings of guilt.

The findings suggest that while digital technologies can provide freedom and autonomy, they also bind the youth to the digital world. The paradoxical relationship between freedom and continuous self-regulation is underlined in the pervasive third youth space, where identities, social relationships and digital practices intersect, and point to the use of future research into how this affects young people’s lives here and now and in the long term. The study concludes that youth navigate a complex interplay of the digital and the analogue, where constant connectivity and access to digital devices form their perception of time, space and belonging. Future research should further address the health relevance of this digital-analogue balance and explore interventions that can support youth in managing their use of digital technologies in a way that maximized their digital wellbeing and opportunities and minimizes risk.

Keywords: Youth, digitalization, leisure, wellbeing, self-regulation, belonging, digital practice