Identitet og andrespråkslæring situert i en norsk kontekst

Abstract

Å lære et nytt språk er en krevende prosess der den som skal lære språket, må investere både tid og arbeid. Å lære et andrespråk kan være enda mer krevende fordi dette nødvendigvis innebærer at man i tillegg til å lære språket, også må bli kjent med et nytt land og man må blant annet tilpasse seg en ny kultur, et nytt klima og ofte en ny måte å bo og leve på. I dette prosjektet undersøker jeg hvordan to voksne migranter til Norge opplever sin identitet mens de lærer norsk som andrespråk, og hvilken betydning denne identiteten har for deres språklæring. Analysen viser at forskningsdeltakerne opplever at identitet deres blir påvirket av skjevt fordelte maktrelasjoner mellom dem selv som språkinnlærere og målspråkstalere. Opplevelsen av å få begrenset sitt menneskelige aktørskap kan true både deltakerens identitet som voksen og likeverdig, men også deltakerens forestilte identitet. Disse faktorene har stor betydning for deltakernes investering i egen språklæring, og dermed hvor godt de lærer andrespråket. Prosjektet er gjennomført med en etnografisk undersøkelse med samtale som metode. Dette har gjort det mulig å få fram deltakernes perspektiver, som har vært et viktig moment i denne masteroppgaven.

Identity and second language learning situated in a Norwegian context Learning a new language is a demanding process that requires both time and effort from the learner. Acquiring a second language can be even more challenging as it entails not only mastering the language but also becoming familiar with a new country, adapting to a new culture, climate, and often, a different way of life. In this project, I investigate how two adult migrants in Norway experience their identity while learning Norwegian as a second language, and the significance of this identity for their language acquisition. The analysis reveals that the research participants perceive their identity as influenced by skewed power relations between themselves as language learners and native speakers of the target language. The experience of having their agency limited can threaten both the participant's identity as an adult and as an equal individual, as well as their imagined identity. These factors significantly impact the participants' investment in their language learning and thus, their proficiency in the second language. The project employs an ethnographic approach with conversation as the primary method. This approach has facilitated the elicitation of the participants' perspectives, which has been a crucial aspect of this master's thesis.