Kostnaden av å berøre følelser - en kvalitativ intervjuundersøkelse om psykomoriske fysioterapeuters erfaringer med emosjonelle belastninger i jobben.

Abstract

SAMMENDRAG

Bakgrunn: Eksponering for andres følelser i et relasjonelt samspill kan innebære emosjonelle belastninger. Det er forsket lite på dette innen Norsk Psykomotorisk Fysioterapi (NPMF). I denne masteroppgaven undersøkes temaet emosjonelle belastninger og resultatene diskuteres i lys av de terapeutiske begrepene overføring/motoverføring og ivaretakelse/selvivaretakelse.

Hensikt: Hensikten med masteroppgaven var å utvikle ny kunnskap om emosjonelle belastninger blant psykomotoriske fysioterapeuter. Problemstillingen var: Hvilke erfaringer har psykomotoriske fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten med emosjonelle belastninger i jobben, og hva gjør de for å håndtere det?

Metode: Kvalitativ metode med et utforskende og induktivt design ble benyttet. Seks psykomotoriske fysioterapeuter ble intervjuet individuelt etter en semistrukturert intervjuguide. Systematisk tekstkondensering utviklet av Malterud, ble anvendt som analysemetode og fire resultatkategorier ble definert på bakgrunn av datamaterialet.

Resultat: Informantene rapporterte om alenearbeid, lange ventelister og pasienter med komplekse helseproblemer. De hadde erfaring med emosjonelle belastninger og kroppslige symptomer. Jobben ble beskrevet som både meningsfull og belastende. Ivaretakelse av terapeutene var ikke systematisk tilrettelagt, men overlatt til den enkelte. Informantene benyttet følgende strategier for ivaretakelse: kurs og faglig oppdatering, kollegastøtte, veiledning, egenbehandling, varierte arbeidshverdager og bruk av humor.

Konklusjon: Kroppslig berøring er betegnede for NPMF og kan medføre spesielt nære relasjoner, noe som kan gjøre terapeuten mer utsatt for overføringer og motoverføringer. Kunnskap og bevissthet om mekanismene kan virke beskyttende mot emosjonelle belastninger og kan være ivaretakende. Ivaretakelse bør organiseres på tre nivå: arbeidsgiveransvar, kollegaansvar og individansvar. Kunnskap om relasjonelt samspill og ivaretakelse kan være gunstig for NPMS, psykisk helsearbeid og i forebygging av psykisk uhelse. Kunnskapen bør fremmes på utdanningsnivå.

Nøkkelord: Norsk psykomotorisk fysioterapi, psykisk helse, psykisk helsearbeid, emosjonelle belastninger, motoverføring/overføring, ivaretakelse/selvivaretakelse og kvalitativ metode.

ABSTRACT

Background: Exposure to the emotions of others through relational dynamics can induce considerable emotional strain. Yet little research on this has been conducted within Norwegian Psychomotor Physiotherapy (NPMF). This master's thesis examines the topic of emotional strain, and the results are discussed in connection to concepts such as transference/countertransference and care/self-care.

Purpose: The purpose of the master's thesis was to develop further knowledge about emotional strain among psychomotor physiotherapists. The question posed was: Which experiences do psychomotor physiotherapists in the municipal health service have with emotional strain in their work, and in which ways do they seek to cope with it?

Method: A qualitative method with an exploratory and inductive design was employed. Six psychomotor physiotherapists were individually interviewed following a semi-structured interview guide. Systematic text condensation developed by Malterud, was utilized.

Results: The informants gave reports about working alone, long waiting lists, and patients with complex health problems. They recounted experiences of emotional strain and bodily symptoms. The job was described as both meaningful and straining. Care for the therapists was not systematically facilitated, but left to the individual. The informants mentioned the following strategies for self-care: courses and professional updates, collegial support, supervision, professional therapy, varied workdays, and the use of humor.

Conclusion: The physical touch is characteristic of NPMF and can involve particularly close relationships, which can make the therapist more susceptible to transferences and countertransferences. Knowledge and awareness of the mechanisms can be protective against emotional strain. Care for caregivers should be organized on three levels: employer responsibility, colleague responsibility and individual responsibility. Knowledge of relational interaction and care can be beneficial for NPMS, mental health work and in the prevention of mental illness. The knowledge should be promoted at educational level.

Keywords: Norwegian psychomotor physiotherapy, mental health, mental health work, emotional strain, countertransference/transference, care/self-care for caregivers, and qualitative method.