Hva opplever lærerne at påvirker egen undervisningspraksis?

Abstract

SAMMENDRAG Dette masterstudiet tar for seg kroppsøvingslærere og mer spesifikt hvilke faktorer som påvirker deres undervisningspraksis. Studiet er kontekstualisert inn mot både fagfornyelsen fra 2020 og tidligere forskning, som har vist at det kan være mange faktorer som kan spille en rolle for lærernes undervisningspraksis. Oppgavens problemstilling er dermed: Hva opplever lærerne at påvirker egen undervisningspraksis? Dataene ble generert gjennom semistrukturerte intervjuer med fem kroppsøvingslærere som jobber i ungdomsskolen på Østlandet. Dataene ble analysert ved bruk av en tematisk analyse og det teoretiske rammeverket er basert på Pierre Bourdieu sine sentrale begreper ved konseptet om praxis, habitus, kapital, felt og doxa. Resultatene er delt inn i fem forskjellige temaer: «Læreplanens bredde – dens muligheter og utfordringer», «Egen interesse og opplevelsen av trygghet», «Jakten på elevers glede», «Inkludering og samarbeid står sterkt» og «Kroppsøvingsfaget i endring». Resultatene viser at kroppsøvingslærerne opplever at deres bakgrunn og tidligere erfaringer er noe som påvirker deres undervisningspraksis, noe som de anser som både positivt og negativt. I tillegg så viser funn at lærerne har en sentral rolle i forbindelse med at glede og aktivitet står sentralt i undervisningen, sammen med samarbeid og inkludering. Den nye læreplanen er noe kroppsøvingslærerne som har deltatt i dette studiet, har forskjellige syn på. Noen lærere mener at læreplanen og dets kompetansemål er for brede og lite konkrete. Andre lærere setter pris på at læreplanens bredde gir den fleksibilitet og som gjør at man kan tilpasse undervisningen til elevene. I tillegg er ferdighet et begrep som lærerne har forskjellig oppfatning til. For å konkludere, så viser dette studiet at bakgrunn og tidligere erfaringer (habitus og kapital) hos kroppsøvingslærerne, sammen med kroppsøvingsfeltets doxa, fortsatt tyder på å påvirke undervisningspraksis mer enn en fagfornyelse. Fremtidig forskning burde derfor undersøke hvordan man kan utfordre habitus, kapital og kroppsøvingsfeltets doxa og derfor kunne støtte lovfestingen av målene og ambisjonene som fagfornyelsen viser inn mot undervisningspraksis.

Nøkkelord: Kroppsøvingslærerens undervisningspraksis, kroppsøvingsfeltet, Bourdieu, praksis, fagfornyelsen, kroppsøving, idrett og aktivitet

ABSTRACT This master’s thesis focuses on Norwegian physical education (PE) teachers and more specifically the influences that shape their teaching practice. The thesis is contextualized within the 2020 renewal of the PE curriculum in Norway as well as previous research that has demonstrated the various factors that might affect PE teachers’ practice. The research question posed by this thesis is: How do physical education teachers perceive that their experiences influence practice? Data was generated through semi-structured interviews with five PE teachers located at different secondary schools in Eastern Norway. The data was analyzed using thematic analysis and the theoretical framework based on Pierre Bourdieu’s central concepts of praxis, habitus, capital, field and doxa. The results are divided in to five different themes: “The width of the curriculum – it’s possibilities and challenges”, “Self-interest and the experience of safety”, “The pursuit of the students’ joy”, “Inclusion and cooperation is strong” and “The subject of physical education in change”. From the results it emerges that PE teachers believe that their background and previous experiences greatly influence their teaching practice, which they view as both positive and negative. The findings also highlight the central role the teachers play on joy and activity in teaching practice, along with cooperation and inclusion. The new curriculum is viewed differently by the participating teachers. Some teachers find that the curriculum and its competence goals are too broad and abstract. Others appreciate its flexibility and being able to adapt their teaching practices according to the students’ needs. Additionally, the concept of skill in PE is perceived differently among teachers. In conclusion, this thesis shows how the background and previous experiences (habitus and capital) of PE teachers and the doxa surrounding the PE field still seems to continue to shape teaching practice more than curriculum reforms. Future research should therefore explore how the habitus, capital and doxa in the field of PE can be further disrupted to support the enactment of new PE curriculum objectives in practice.

Key words: Physical education teaching practice, the field of physical education, Bourdieu, practice, physical education, sports and activity