«Barn har ulike utfordringer, og det er viktig at de ikke blir sett på som «problembarn»» En fenomenologisk-hermeneutisk studie om elever med ADHD sine tidligere opplevelser av kroppsøvingsfaget

Abstract

Hensikten med denne studien er å gi en forståelse av tidligere elever med ADHD og hvordan de opplevde kroppsøvingsfaget fra deres skolegang. Bakgrunnen for dette baserer seg blant annet på atferdsproblemer og hvordan dette anses å være en av de største utfordringene i skolen i dag. I tillegg ser man en stadig økning av både barn, unge og voksne som får diagnosen ADHD.

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie, hvor det er rekruttert seks personer med nå diagnostisert ADHD, to gutter og fire jenter. Deltakerne har deltatt i individuelle, semistrukturerte intervjuer i tråd med en fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapelig tilnærming. Intervjudataene ble i etterkant av gjennomføringen transkribert, og videre analysert og fremstilt ved bruk av Giorgis (2012) fenomenologisk analyse. Ut ifra informantenes fortellinger og beskrivelser dukker det opp ulike kategorier og temaer gjennom kode- og kategoriseringsprosessen. Disse forsøker jeg å finne den betydningsfulle meningen bak ved å diskutere disse i lys av det teoretiske rammeverket for oppgaven som tar utgangspunkt i motivasjonsteorien self-efficacy (mestringstro) av Bandura (1977).

På bakgrunn av informantenes beskrivelser er hovedfunnene at kroppsøvingsfaget ga de et nødvendig avbrekk fra en ellers mye stillesittende skolehverdag. Gjennom gode relasjoner opplevde de en betydningsfull følelse av trygghet og gode mestringsopplevelser. Viktigheten av et godt samarbeid med læreren var nøkkelfaktor for økt læringsutbytte, og fremmes av deltakerne i denne studien. I lys av Banduras motivasjonsteori tyder også funnene at tidligere erfaringer er en spesielt aktiv bidragsyter for informantenes mestringstro, og at de informantene som hadde bakgrunn fra ballidrett opplevde mestring i større grad enn de som ikke hadde det.

Nøkkelord: Kroppsøving, ADHD, mestringstro

The purpose of this study is to provide an understanding of former students with ADHD and how they experienced the physical education subject from their schooling. The background for this is counting on behavioral problems and how this is considered to be one of the biggest challenges in schools today. In addition, there is an increase in both children, young people and adults being diagnosed with ADHD.

This master's thesis is a qualitative study, where six people with currently diagnosed ADHD, two boys and four girls, have been recruited. The participants have taken part in individual, semi-structured interviews in line with a phenomenological-hermeneutic scientific approach. The interview data were subsequently transcribed, and further analyzed and presented using Giorgis' (2012) phenomenological analysis. Based on the informants' stories and descriptions, various categories and themes emerge through coding and categorization processes. I attempt to find the significant meaning behind by discussing these in the light of the theoretical framework for the task which is based on the motivational theory self-efficacy by Bandura (1977).

Based on the informants' descriptions, the main findings are that the physical education subject gave them a necessary break from an otherwise sedentary school life. Through good relationships, they experienced a significant sense of safety and good coping experiences. The importance of a good collaboration with the teacher was an essential factor for increased learning outcomes and is promoted by the participants in this study. Considering Bandura's motivation theory, the findings also indicate that previous experiences are a particularly active contributor to the informants' mastery beliefs, and that those informants who had a background in ball sports experienced mastery to a greater extent than those who did not.

Keywords: Physical education, ADHD, self-efficacy