Forebygging av utilsiktede flyttinger fra fosterhjem

Abstract

Denne studiens formål har vært å gi dypere innsikt i hva saksbehandlere i barneverntjenesten opplever er viktig for å forebygge utilsiktet flytting for barn som bor i fosterhjem. Å sikre stabil og god omsorgssituasjon, for barn som ikke kan bo hjemme med sine foreldre, er en av barneverntjenesten sine viktigste oppgaver. Samtidig opplever mange av barna som har flyttet i fosterhjem, gjentatte utilsiktede flyttinger.

Vi intervjuet seks saksbehandlere fra ulike barneverntjenester i Sør- og Øst-Norge, fra kommuner med ulik størrelse og geografisk plassering. Alle saksbehandlerne hadde minst 2 års erfaring med oppfølging av barn i fosterhjem. Vi foretok en kvalitativ undersøkelse og gjorde en tematisk analyse av intervjumaterialet. Analysen indikerer at saksbehandlerne opplever kommunikasjon, samarbeid, relasjon og anerkjennelse, som viktig for å forebygge utilsiktede flyttinger. Våre funn ble drøftet i lys av teori om samarbeid, kommunikasjon, relasjon og anerkjennelse, samt tidligere forskning om utilsiktede flyttinger fra fosterhjem.

Saksbehandler sitt samarbeid med fosterforeldre, foreldre og andre instanser ble fremhevet som viktig. Videre ble felles forståelse og felles mål mellom partene rundt barnet, beskrevet som avgjørende for å få til gode samarbeid og for å finne gode løsninger. Samarbeid og relasjon mellom fosterforeldre og foreldre fremheves som viktig, samt saksbehandlers rolle i å legge til rette for dette samarbeidet. Betydningen av at saksbehandler klarer å skape gode relasjoner og samarbeid både med fosterforeldre, foreldre og barnet beskrives som forebyggende. Saksbehandlerne fremhever viktigheten av å være tett på fosterhjemmene, sette inn riktig hjelp, være tilgjengelige, skape tillit og felles forståelse.

En vesentlig hindring for saksbehandlere i det forebyggende arbeidet, er saksbehandlers tidsmangel. Dette begrenser mulighetene for å opprettholde hyppig kontakt, etablere tillit og trygghet, samt skape en gjensidig anerkjennende relasjon med og mellom fosterhjem, barn og foreldre. Saksbehandlerne må ofte prioritere akutte og lovpålagte oppgaver, noe som reduserer muligheten for å jobbe proaktivt.

Selv om funnene våre ikke tilfører nye perspektiver til eksisterende forskning om forebygging av utilsiktede flyttinger for barn som bor i fosterhjem, er det likevel relevant og kan bidra til å tydeliggjøre god praksis innen oppfølging av fosterhjem.

The purpose of this study has been to provide a deeper insight into what caseworkers in the child protection service feel is important to prevent unintentional move for children living in foster homes. Ensuring a stable and good care situation for children who cannot live at home with their parents is one of the child welfare services' most important tasks. At the same time, many of the children who have moved into foster homes experience repeated unintended moves.

We interviewed six caseworkers from various child welfare services in southern and eastern Norway, from municipalities of different sizes and geographical locations. All the caseworkers had at least 2 years' experience of following up children in foster care. We conducted qualitative research and performed a thematic analysis of the interview material. The analysis indicates that the caseworkers perceive communication, collaboration, relationship, and recognition as important for preventing unintended moves. Our findings were discussed in the light of theory about cooperation, communication, relationship, and recognition, as well as previous research on unintended moves from foster care.

The caseworkers’ cooperation with foster parents, parents and other instances was highlighted as important. Furthermore, common understanding and common goals between the parties around the child were described as crucial for achieving good cooperation and for finding good solutions. Cooperation and the relationship between foster parents and parents are highlighted as important, as well as the role of the caseworker in facilitating this cooperation. The importance of the caseworker being able to create good relationships and cooperation with both foster parents, parents and the child is described as preventive. The caseworkers emphasize the importance of being close to the foster homes, putting in the right help, being available, creating trust and mutual understanding.

A significant obstacle for caseworkers in the preventive work is the caseworkers lack of time. This limits the possibilities for maintaining frequent contact, establishing trust and security, as well as creating a mutually appreciative relationship with and between foster homes, children, and parents. The caseworkers often having to prioritize urgent and statutory tasks, which reduces the opportunity to work proactively. Although our findings do not add new perspectives to existing research on the prevention of unintended moves for children living in foster care, it is nevertheless relevant and can contribute to clarifying good practice in foster care follow-up.