Elevers og faglæreres erfaring med friluftsliv i kroppsøving og påvirkning på det psykososiale miljøet i skolen.

Abstract

Fysisk aktivitet i naturen kan ha god effekt på både fysisk og psykisk helse, samt være en viktig kilde til livskvalitet (Miljøverndepartementet, 2009). I skolen har kroppsøving vært implementert siden 1848 og friluftsliv inntok kroppsøvingsfaget i 1922 (Leirhaug & Arnesen, 2016, s. 131). En tredjedel av kompetansemålene i dagens læreplan består av friluftslivsaktiviteter, men allikevel viser forskning at det gjennomføres lite eller ingen friluftslivsundervisning i skolen (Abelsen & Leirhaug, 2017). Det finnes også lite forskning på hvordan elever opplever og erfarer friluftsliv i kroppsøving. Med dette som bakteppe og egen interesse for friluftsliv og jobb som kroppsøvingslærere i videregående skole er vi nysgjerrige på tematikken. Denne studien handler om friluftsliv i kroppsøving og hvilken påvirkning det kan ha på psykososiale miljøet i skolen. Oppgaven tar utgangspunkt i erfaringene til avgangselever på videregående skole, studiespesialiserende, og deres faglærere. Erfaringene er innhentet via kvalitativ forskning og fokusgruppeintervjuer med elever, samt dybdeintervju med faglærere. Fokusgruppeintervjuene består av to grupper med åtte elever fra to ulike skoler. Studien benytter seg av Braun & Clarke’s (2022) tematiske analysemodell til å analysere og systematisere datamaterialet. Gjennom denne analyseprosessen kom vi frem til tre ulike temaer som representerer elevers og faglæreres erfaringer med friluftsliv i kroppsøving og påvirkning på det psykososiale miljøet. Studien har en fenomenologisk forankring. Funnene i studien viser til at elevene verdsetter erfaringene de har med friluftsliv i kroppsøving. Et større sosialt fellesskap, økt mestringsfølelse og mindre opplevelse av stress, samt endret relasjon til læreren er tre ulike funn vi har kommet frem til i denne oppgaven. Disse funnene kan sees i sammenheng med å forbedre det psykososiale miljøet i skolen, og gjør samtidig friluftsliv i kroppsøving til en aktuell bidragsyter i dette arbeidet.

Nøkkelbegreper: Kvalitativ, friluftsliv, erfaringer, psykososialt miljø, relasjoner, helse, trivsel, mestring, elever i videregående skole, fellesskap, anerkjennelse

Physical activity in nature can have a positive effect on both physical and mental health, as well as being an important source of life quality (Miljøverndepartementet, 2009). Physical education has been implemented in schools since 1848, and outdoor-life activities were included in physical education in 1922 (Leirhaug & Arnesen, 2016, s. 131). In today’s curriculum, one-third of competence goals consist of outdoor-life activities, yet research shows that little, or no outdoor education at all is being carried out at all in schools (Abelsen & Leirhaug, 2017). There is also limited research on how students perceive and experience outdoor-life activities in physical education. Because of this background and with a personal interest in outdoor-life activities and our work as physical education teachers in high school, we are curious about this topic. The study focuses on outdoor-life activities in physical education and its impact on the psychosocial environment in schools. The study is based on the experiences of graduating students in high school, study preparatory education, and their teachers. The experiences were gathered through qualitative research and focus group interviews with students, and in-depth interviews with the students’ teachers in physical education. The focus group interviews are consisting of two groups with eight students from two different schools. The study uses Braun & Clarkes’ (2022) thematic analysis model to analyze and systematize the data. Through this analysis process, we encountered three different themes that represent students’ and teachers’ experiences with outdoor-life activities in physical education and the impact on the psychosocial environment. The study has a phenomenological basis. The findings on this study indicate that students value their experience with outdoor-life activities in physical education. A larger social community, increased sense of mastery, reduced experience of stress and a changed relationship with their teacher are three different findings we have learned to know in this study. These findings can be seen in connection with improving the psychosocial environment in schools and at the same time make outdoor-life activities in physical education a relevant contributor to this work.

Keywords: Qualitative, outdoor-life activities, experiences, psychosocial environment, relationships, health, well-being, mastery, high school students, community, recognition.