Hvor godt egnet er ulike metoder av foreldreveiledning for foreldre med kognitive funksjonsnedsettelser?

Abstract

Bakgrunn: Rundt 10 000 barn i Norge vokser opp med foreldre med kognitive funksjonsnedsettelser og risiko for omsorgssvikt. Barnevernet kan involveres med ulike tiltak, som veiledning. Det er en menneskerettighet å stifte familie uavhengig av funksjonsnedsettelse og man har rett på nødvendig støtte.

Hensikt: Å undersøke problemstillingen: Hvor godt egnet er ulike metoder av foreldreveiledning for foreldre med kognitive funksjonsnedsettelser? Det fokuseres på hvilke typer veiledning kan være aktuelle, passer bedre enn andre og hva som kreves av tilrettelegging.

Metode: Litteraturstudie med søk i databasene: ORIA, SCOPUS, NORA Open Access og Google Scholar. Inklusjonskriterier: Foreldre med kognitive funksjonsnedsettelser, foreldreveiledning, veiledningsmetoder, PYC, COS-P, ICDP, Marte Meo, foreldreferdigheter, barnevernstjeneste, alle studiedesign, fagfellevurdert, fulltekst på engelsk, norsk, svensk eller dansk. Publisert: 01012000-01082022. Eksklusjonskriterier: Andre funksjonsnedsettelser, ikke fulltekst. Søk gjennomført: 18082022-26012023. Data behandlet i tre trinn etter JBI manual of evidence synthesis.

Resultater: 21 studier inkludert. Veiledningsmetoden må være enkel, konkret, individuelt tilpasset og foregå over tid i hjemmet hos familien. Mange faktorer påvirker deres situasjon og evne til å motta veiledning. Flere enn barneverntjenesten må bidra. Tidlig identifisering, tidlig involvering, tidlig tilpassede tiltak og tidlig oppfølging, er viktigst for å ivareta disse familiene på en god måte.

Konklusjon: For foreldre med kognitive funksjonsnedsettelser er PYC best egnet veiledningsmetode. Men, kompleksiteten i behov krever en tverretatlig tiltakskjede som samarbeider og koordineres på tvers av fagområdene og tjenestenivåene. Dette vil bidra til å sikre at disse foreldrene får hjelp og støtte for å mestre foreldrerollen og best ivareta sine barn. Det foreslås « KIFAB - Konsept for ivaretakelse familie og barn».

Background: Around 10,000 children in Norway grow up with parents with cognitive disabilities and risk of neglect. Child welfare services can be involved with various measures, such as guidance. It is a human right to start a family regardless of disability and you have the right to the necessary support.

Objective: To gather scientific evidence on the matter: How suited are different methods of parent training interventions for parents with cognitive disabilities to strengthen their parenting skills? The focus is on which types of guidance may be relevant, are more suitable than others and requirements of facilitation.

Method: Literature study with searches in the databases: ORIA, SCOPUS, NORA Open Access and Google Scholar. Inclusion criteria: Parents with cognitive disabilities, parental guidance, guidance methods, PYC, COS-P, ICDP, Marte Meo, parenting skills, child welfare, all study designs, peer-reviewed, full text in English, Norwegian, Swedish or Danish. Published: 01012000-01082022. Exclusion criteria: Other disabilities, not full text. Search completed: 18082022-26012023. Data processed in three steps according to the JBI manual of evidence synthesis.

Results: 21 studies included. The guidance method must be simple, concrete, individually adapted and take place over time in the family's home. Many factors affect their situation and ability to receive guidance. Other services must contribute. Early identification, early involvement, early adapted measures and early follow-up are of great importance in managing these families the best possible way.

Conclusion: For parents with cognitive disabilities, PYC is the most suitable guidance method. However, the complexity requires an inter-agency collaboration that are well coordinated across the professional areas and service levels, to ensure these parents receive help and support to master the parenting role and best take care of their children. A concept for this is proposed, named “KIFAB”.