Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBentzen, Karianne Stien
dc.date.accessioned2011-09-08T07:40:35Z
dc.date.available2011-09-08T07:40:35Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/132049
dc.descriptionProsjektoppgave krisehåndtering, 2011
dc.description.abstractDet overordnede temaet i oppgaven er barneverntjenesten i media. Hovedbegrunnelsen for å ta for meg dette tema er en antagelse om at medias fremstilling av barneverntjenesten har betydning for barnevernets omdømme og troverdighet i samfunnet. Barneverntjenesten er et forvaltningsorgan som skal bidra med å sikre at barn og unge får trygge oppvekstvilkår, og at de barna som lever under forhold som kan skade deres utvikling og helse får nødvendig hjelp til rett tid. Tjenesten skal handle etter hva som er til barnets beste. Dette er hjemlet i lov, jf. barnevernloven § 4-1. Enten man har vært aktivt med på å skape det eller ikke, så eksistere det et bilde i befolkningens bevissthet av alle organisasjoner og bedrifter. Dette bildet er satt sammen av hvor godt organisasjonen kommuniserer og på kvaliteten på de varene de leverer. Summen av inntrykkene som befolkningen sitter igjen med av organisasjonen eller bedriften kalles omdømmet. Omdømmet er viktig både for kundenes lojalitet, gjenkjøp og sympati, som så vel som organisasjonens egne ansattes motivasjon og stolthet. Omdømmet kan også ha betydning for hvor attraktiv organisasjonen er på arbeidsmarkedet, og vil i forhold til samarbeidspartnere, media og myndigheter kunne bety mye i forhold til å definere egen troverdighet og posisjon. All kommunikasjon som organisasjonene eller bedriften går inn i har betydning for omdømmet (Mejlænder, 2007). Når omdømmet står på spill er gjerne faktorer som spekulasjoner, lukkede miljø, og mediafokuserte hendelser inne i bilde. Negative oppslag i mediene kan ha en akkumulerende effekt, hvor det som i utgangspunktet var et håndterbart problem blir til et alvorlig problem som kan føre til tap av troverdighet og omdømme. (Løvik, 2007). For å trekke disse linjene til barnevernet som for mange kan oppfattes som en lukket etat grunnet sin strenge taushetsplikt, så er etaten i krise stort sett hver gang spekulasjoner rundt deres virksomhet får media fokus. Det er i slike kriser jeg tar mitt utgangspunkt i denne oppgaven. Samtidig er det gjerne gjennom media befolkningen flest får informasjon om etaten fra, og barnevernets omdømme vil kanskje derfor være ekstra utsatt. Det kan ut i fra dette se ut som at hvordan barnevernet kommuniserer med media kan ha sto betydning for hvilke muligheter barnevernet har til å forbedre sitt omdømme og sin troverdighet. For at barneverntjenesten skal komme i kontakt med de barna som er utsatt, er barneverntjenesten helt avhengig av å ha troverdighet blant befolkningen. Folket er nødt til å ha tiltro til at ansatte i barneverntjenesten er kompetente nok til å arbeide etter det overordnede målet, slik at tjenesten kontaktes når det foreligger bekymring om et barns omsorgssituasjon. Jeg var selv kritisk til barneverntjenesten før jeg startet på barnevern studiet. Jeg hadde fulgt med på en rekke saker i media som ga en negativ fremstilling av barnevernet, noe som trolig førte til denne skepsisen. Flere av sakene viste at når barnevernet ble bedt om å kommentere enkeltsaker, henviste barnevernsarbeiderne kun til taushetsplikten eller uttalte «ingen kommentar». For meg virket dette veldig beleilig, da barneverntjenesten kunne henvise til taushetsplikt og på den måten hindre innsyn og kritikk og avsløringer av egne mangler og feil. Dette er bakgrunnen for mitt valg av tittel: Barnevernet - et omdømme i ruiner? «Ingen kommentar». Som ferdig utdannet barnevernspedagog har min skepsis til barnevernet minsket. Dette er trolig fordi jeg gjennom studiet og arbeidserfaringer har satt meg inn i barnevernets allsidige og komplekse arbeidssituasjon, og tilegnet meg kunnskap om hvorfor barneverntjenesten handler som de gjør. Jeg har fått muligheten til å se barneverntjenesten fra innsiden, og er nå også en av dem som representerer etaten ved å bære tittelen barnevernspedagog. Store deler av befolkningen er, som jeg var tidligere, i en situasjon hvor de har liten innsikt og kunnskap om hva som gjøres i barneverntjenesten. Media er kanskje det eneste stedet hvor man får informasjon om tjenesten fra. Det er derfor grunn til å tro at jeg trolig ikke har vært den eneste som har dannet meg et negativt bilde av barneverntjenesten gjennom oppslag i media. Barnevernets omdømme og troverdighet er et dagsaktuelt tema. Nåværende barneombud, Reidar Hjermann hadde i 2008 barnevernets rykte som fokusemne da han ønsket å fortsette som barneombud i enda en periode. Barnevernets manglende åpenhet er et av de uløste problemene han mener fortsatt gjenstår (NTB, 2008 ). Det antydes her at det er barnevernets taushet som er med på å forårsake et dårlig omdømme. Barnevernet er imidlertid underlagt en streng taushetsplikt, jf. barnevernsloven §6-7, og forvaltningsloven §§ 13 til 13 bokstav e, som begrenser muligheten til å åpne seg i det offentlige rom. Det er derfor flere hensyn som må tas for å kunne belyse min problemstilling.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectkrisehåndteringen_US
dc.subjectbarneverneten_US
dc.subjectmediaen_US
dc.subjectomdømmeen_US
dc.titleBarnevernet - et omdømme i ruiner?en_US
dc.title.alternative"Ingen kommentar"en_US
dc.typeStudent paper, othersen_US
dc.source.pagenumber38en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel