Attitudes of hunters and managers toward harvest regualtions of willow ptarmigan in Norway

Abstract

Kunnskap om jegernes holdninger til ulike forvaltningsrestriksjoner, slik som tidspunkt for jaktstart og dagskvoter er nyttig informasjon i forvaltningssammenheng. Her rapporterer jeg resultater fra en undersøkelse hvor 2785 rypejegere har svart på spørsmål knyttet til forvaltningsrestriksjoner. Utvalget utgjør om lag 5 % av alle rypejegerne i Norge. Generelt foretrakk jegere en årlig kvote på 15 ryper i året og forbud mot vinterjakt i stedet for dagskvoter. Demografiske variable som bosted (graden av urbanitet) og utdanningsnivå viste ingen signifikant sammenheng med synet på forvaltningsrestriksjonene det ble spurt om i undersøkelsen. Menn var sterkt negative til dagskvoter, mens lokale jegere ga en sterk, positiv sammenheng med en årlig kvote på 15 ryper og ikke vinterjakt. En faktoranalyse (PCA) identifiserte tre dimensjoner som rypejegerne knyttet til "en god jaktopplevelse". Dette var (1) Komfort, (2) Viltkontakt og (3) Tilgjengelighet. Komfortdimensjonen var positivt knyttet til å forby vinterjakt og en årlig kvote på 15 ryper. Dimensjonen viltkontakt var negative til restriksjoner som begrenset uttaket (dagskvoter og årlig kvote). Tilgjengelighetsdimensjonen var positivt relatert til å forby vinterjakt, men negative til alle andre restriksjoner som gikk på uttak, jaktsesongens lengde eller reduksjon i antall jegere. Forvalterne mente at det var en glissen rypebestand ved ca 10 ryper/km2 og at det var en god bestand ved ca 30 ryper/km2. Forvalterne foretrakk restriksjoner som er enkle å kontrollere, slik som dagskvote eller forbud mot vinterjakt. For å redusere noe av usikkerheten knyttet til hvilke effekter restriksjonene har på rypebestanden, bør forvaltningen utvikle modeller eller strategier som tar hensyn til variasjoner i bestandstetthet mellom år innen samme område, samtidig som de ivaretar jegernes ønsker og behov. Denne studien har vist at jegerne foretrekker årskvoter, eller kvoter som gjelder for en lengre periode, i stedet for dagskvoter. En terrengkvotemodell som tilbyr jaktkort med en årlig eller fast kvote som kan felles er en slik strategi, selv om dette ennå ikke er vanlig innen småviltforvaltningen i Norge. /

Information on attitudes towards hunting regulations such as season openings and bag limits provide important knowledge for wildlife managers. Herein, I report results from a survey of 2785 willow ptarmigan hunters, comprising an estimated ca. 5% of the total number of ptarmigan hunters in Norway. Hunters were in general more positive to an annual bag of 15 ptarmigan per year and no hunting in winter, than daily bag-limits. Demographic variables such as residence type (degree of urban association) and education showed no significant relationship with attitude to harvest regulations. Males were strongly negative to bag-limits, while locals showed a strong, positive relationship to an annual bag of 15 birds per year and no hunting in winter. Principal component analysis identified three hunter domains related to experiencing a good hunt; (1) Comfort, (2) Game contact and (3) Access. The Comfort domain was positively related to no hunting in winter and an annual bag of 15 birds per year. The Game contact domain was negatively related to harvest regulations that restricted the daily or annual number of bagged game. The Access domain was positively related to no hunting in winter, but negative to all other regulations of bagged game, shortened hunting season or reduction in number of hunters. Managers perceived 10 birds per km2 in autumn to be a low ptarmigan density, while a good density was perceived to be more than 30 birds per km2. Managers prefer harvest regulations that are easy to control, such as bag limits or no hunting in winter. To reduce some of the uncertainty related to willow ptarmigan management, managers should develop models or strategies that account for varying densities between years and meet the requirements of different groups of hunters, based on their motivations for hunting willow ptarmigan. This study has shown that hunters prefer quotas (i.e. annual bag), rather than daily bag-limits. A terrain quota model that includes hunting licenses with an annual or fixed quota per license is one such strategy. However, it is not yet commonly applied in Norway.