Klyngeinitiativ i Hedmark : praktiske tilnærminger til klyngeinitiativ og utvikling av regionale innovasjonssystem - og graden av behov for management i ulike stadier av prosessen. To eksempler fra Hedmark fylke

Abstract

Innlandet har flere klyngeinitiativ som blir fulgt opp og utviklet i regi av virkemiddelapparatet, herunder også Kunnskapsparkene. Kunnskapsparken Hedmark har bioforedling og kulturnæringer som fokusområder. I denne avhandlingen har vi valgt å presentere og belyse utfordringer knyttet til utviklingen av to ulike klyngeinitiativ, en på anvendt bioteknologi og en på musikk (pop/rock). Begge klyngeinitiativ er initiert og har sitt hovedsete i Hedmark, med tilknyttede aktører i Oppland, men også i andre regioner. Fokuset på å utvikle regionale næringsklynger bunner først og fremst i behovet for at næringsaktører og FoU miljø i større grad samarbeider og samhandler for å øke konkurransekraften. Ved å initiere fellesprosjekter bidrar man til å øke verdiskapingen i regionen, konsekvensen blir at man løfter ulike fagmiljø til å bli mer attraktive og man kan slik lettere rekruttere ny arbeidskraft, flere studenter og på alle måter skape merverdi. Et regionalt klyngeinitiativ går aktivt inn i prosessen med å fjerne barrierer mellom de ulike aktørene, så som mellom næring og høgskole/universitet. Det handler om å smelte sammen ulike kulturer og synliggjøre verdien av samarbeid med tanke på synergier og økt nasjonal og internasjonal konkurransekraft. Målsettingen vil da være å bli en lærende region, dvs. et innovasjonssystem der alle barrierer er fraværende og kommunikasjonsflyten derved er svært god. Slik kan man ta ut merverdien og skape et godt innovasjonsmiljø. Denne avhandlingen knytter arbeidet med klyngeutvikling opp til relevant teori og belyser slik de utfordringer man står overfor, systemisk og praktisk. I begynnelsen av utviklingsprosessen ligger det en forventning om sterkt offentlig engasjement, i forhold til ledelse og koordinering samt finansiering. Gjennom å gradvis få tettere dialog med de ulike næringsaktørene og evt. et FoU miljø ligger det en forventning om at næringsaktørene gradvis går inn mer aktivt i klyngeutviklingen, både med menneskelige ressurser og kapital. Forankringen hos de ulike aktørene og det å alliere seg med en respektert person som kan snakke varmt om klyngeprosessen er en kritisk suksessfaktor. Etter hvert som klyngeutviklingen blir mer kjent, forstått og akseptert kan klyngefasilitatoren rette blikket utover, fra det regionale til det nasjonale og etter hvert det internasjonale miljø. I Norge finnes det to hovedprogrammer for klyngeutvikling, Arena og Norwegian Centres of Expertise. Arena er ment for de mer umodne miljøene, mens NCE programmet er tiltenkt de klyngene som har størst vekstpotensial og som gjør seg gjeldende i et internasjonalt marked. Denne avhandlingen presenterer to case; BIOINN som har avsluttet sin programperiode som Arenaprosjekt og nå står på egne ben på regionale offentlige og private midler, samt musikk-klyngen i Hedmark som er i tidlig fase i utviklingen, men har et stort potensial og er i god driv. Kravet til ledelse varierer i forhold til hvilket utviklingstrinn klyngen er i, og arbeidets grad av suksess er gjerne knyttet til at man ikke slipper fokus og er i aktiv dialog med alle aktørene. Man må kontinuerlig være på post og drive aktiv markedsføring, motiveringsarbeid og på ulike måter holde trykket og entusiasmen oppe.

/

Norway`s Inland Region has several Cluster Initiatives that are conducted and followedup by the public offices of the region, Hedmark Innovation Centre included. The focus areas of Hedmark Innovation Centre are biotechnology-related activities and Creative industries. These MSc thesis present and enlighten the challenges working with cluster development, and give more detailed information on two cases; BIOINN, within applied biotechnology and a cluster initiative within pop/rock music. Both initiatives are initiated and have their main site in Hedmark County, with collaborative partners in Oppland County and also in other regions in Norway. The development of regional clusters focuses on the collaboration aspects, mostly between industry and R&D. This is important in order to increase the competitive advantages, nationally and internationally. By the initiation and performance of collaborative projects between different partners, the regional value creation is enhanced, making it easier to recruit highly qualified people to the region. This is by all means created added value. A regional Cluster Initiative is an initiative for taking away the barriers between the different partners in the Cluster, for instance between University College/University and industry partners. The goal is to merge the different cultures and visualise the synergy effects of cooperation and competition (= coopetition) to increase the competitive advantages nationally and internationally. The vision of the cluster initiative is to become a learning region; a regional innovation system without barriers and with a satisfying and well-functioning communication flow. This means increased value creation for the partners within the Cluster initiative and for the whole region. These MSc theses links the cluster development in practise to relevant theory, and points out the challenges, both systemically and practically. In the very start of the development the public offices are expected to take the lead of the process to coordinate and also to support the cluster initiative financially. The understanding and acceptance of the process within the industry increases through a gradually closer dialogue between the partners and then, gradually, they will make some financial and human capital input to take a more active part in the work. The anchoring in the industry is of crucial importance to succeed. So is the need of an ambassador to speak out on behalf of the Cluster partners, a respected man or woman that can motivate and persuade the partners to see the win-win-situation and join. The cluster facilitator should change his/her focus to be of more national and international character after some time working with the more regional matters, in order to make the products and the partners presented internationally. In Norway there are two different cluster development programs; Arena and Norwegian Centres of Expertise - NCE, both funded by Innovation Norway, SIVA and the Norwegian Research Council. The Arena program meet the needs of immature clusters and cluster initiatives, as the NCE program is especially serving the clusters that already do create added value, and is a well-known partner in the international market. The thesis present two cases, BIOINN and music cluster initiative. BIOINN has recently ended its program period within Arena. BIOINN is now working on its own feet thanks to regional public and private support. Case no 2 is the Music-cluster of pop/rock, also from Hedmark County. This is a small cluster initiative, with great potential, which is in a positive development process now. The need for management varies throughout the process, dependent on which phase of cluster development you are for the time being. The degree of success is connected to the fact that you can’t let it go and certainly cannot trust that things will happen on its own. The facilitator must supervise the regional processes at all time in order to coordinate and focus on the value added through acting together. The facilitator must continuously inform the industry and other partners in order to sustain motivation through the whole process of cluster development.