• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i kultur- og språkfagenes didaktikk / Master of didactics of culture and language M2KEH
  • View Item
  •   Home
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i kultur- og språkfagenes didaktikk / Master of didactics of culture and language M2KEH
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

”Å lese fakta, fortellinger og tall” : en studie av litterasitetshendinger og litterasitetspraksiser i naturfag, norsk og matematikk på åttende trinn

Wågen, Marte Blikstad
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Wågen.pdf (3.351Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/132296
Date
2008
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master i kultur- og språkfagenes didaktikk / Master of didactics of culture and language M2KEH [96]
Abstract
Norsk: I denne masteravhandlingen har jeg benyttet meg av sentrale begreper hentet fra

sosiokulturelle leseteorier og forsøkt å belyse den overordnede problemstillingen: ”Hvilke

litterasitetshendinger er fremtredende i ulike fag – og hvordan bidrar disse til ulike

litterasitetspraksiser?” Jeg har gjennomført en tekstanalyse av Læreplanen for

Kunnskapsløftet, hvor jeg undersøker hva de ulike planene for fag sier om lesing, tekster og

formål med lesing. I forbindelse med denne tekstanalysen har jeg avgrenset min

problemstilling til å gjelde fagene matematikk, norsk og naturfag.

Jeg har gjennomført empiriske undersøkelser på åttende trinn for å belyse problemstillingen.

Her har jeg benyttet meg av en metodetriangulering, hvor systematisk observasjon

kombineres med spørreundersøkelser tilknyttet ulike fag og kvalitative forskningsintervjuer

av enkeltelever. Mine mest fremtredende funn er at de fleste litterasitetshendinger i alle fag

involverer tekster hentet fra en lærebok (eller kopier fra tilknyttede læreverk, eks

tekstsamling) og oppgaveløsing. Dette er et funn mange klasseromsforskere bekrefter

gjennom sin forskning. Matematikk og naturfag fremsto som mer varierte fag med tanke på

forarbeid og gjennomføring av leseaktiviteter både i spørreundersøkelsen og i den

systematiske observasjonsstudien, men også her er lærebøkene og oppgaveløsing sentral.

Elevene har blitt oppfordret til å definere hva som er typisk ved tekstene tilknyttet de ulike

fagene, både i spørreundersøkelsen og intervjuene. Naturfag koples til informasjon og fakta,

matematikk forbindes i stor grad med tall, mens norskfaget defineres som en kombinasjon av

grammatiske emner og fortellinger og historier. Elevene ser få paralleller mellom tekster i og

utenfor skolen, noe som tyder på et noe statisk tekstbegrep. Alt i alt virker det til at elevene i

min undersøkelse deltar i flere litterasitetshendinger på skolen, men at det er de samme

litterasitetshendingene som dominerer ulike fag – og slik fremstår elevenes

litterasitetspraksiser som noe begrensede. Det er også fremtredende at elevene manglet

erfaring i å problematisere egne tekster og egne lesevaner.

English: In this Master Thesis I have used key terms from socio-cultural reading theories and

attempted to cast light on the problem definition: “What literacy events are prominent in

different subjects, and how do these contribute to different literacy practices?” I have carried

out a text analysis of “Læreplanen for Kunnskapsløftet” where I have examined what the

various subject’s plans states about reading, texts, and purpose of reading. In connection

with this text analysis, I have limited my problem definition to the subjects Mathematics,

Norwegian, and Science.

I have conducted empirical research in the 8th grade to find answers to my problem

definition. By using different methods (systematical observation has been combined with

surveys in the different subjects and qualitative research interviews), I have investigated the

problem definition from various angles. My conclusions are that most literacy events involve

texts from the subjects’ textbook combined with problem solution. These conclusions are

supported by many other researchers. The conclusion in both the survey and the observations

is that Mathematics and Science appear to be more varied than Norwegian, but also here the

textbook and the solving of problems is dominant.

The students have been encouraged to define what constitutes the typical text in the different

subjects, both in the surveys and the interviews. Science texts are often described as

informational texts with a large amount of facts. The typical Mathematical text is always

seen in connection to numbers, and Norwegian texts are defined as a combination of

grammatical subjects and stories. The students are not able to see connections between texts

in and outside of an educational setting, which indicates a rather statical text definition. The

students that participated in my investigation seem to take part in many literacy events, but a

small number of literacy events are always dominating, in all the subjects, and as a result of

this the students literacy practices appear to be rather limited. It is also legible that the students lacked experience in discussing and reflecting over their own texts and their own reading habits.
Description
Mastergradsoppgave i kultur- og språkfagenes didaktikk, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2008

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit