| dc.description.abstract | Norsk: Utgangspunktet for denne masteroppgaven har vært å belyse forholdet mellom muntlig interaksjon og andre/fremmedspråklæring innefor det utdanningspolitiske feltet. Oppgaven fokuserer spesielt på lærer-klasse interaksjon og søker teoretisk å relatere forståelser fra diskursanalyse og dialogiske språk- og læringsteorier. Mine resultater er basert på et transkribert lydopptak av én helklassesamtale. Denne samtalen fant sted i et engelskfaglig klasserom på vg1 nivå i Norge februar 2007. Mitt mål har vært å finne ut hvilke former for muntlig interaksjon som finner sted og hvilken form for språklæring disse interaksjonsmønstrene fremmer.
Mitt hovedmål vært å belyse det dynamiske forholdet mellom de målrettede aktivitetene i klasserommet og læreren og elevenes interaksjonelle bidrag. For å nå dette målet har jeg først analysert innholdsdimensjonen i deltagernes tale for å finne ut hvilke overliggende læringsmål som er relevante i deres interaksjonelle arbeid. Deretter har jeg studert hvordan deltagernes bidrag er strukturert fortløpende i den interaksjonelle prosessen. Satt i et klasserom, er jeg klar over at hovedansvaret i denne prosessen ligger hos læreren og at de strukturerende elementene er direkte formet av lærerens fortløpende pedagogiske og interaksjonelle valg.
Overliggende mål i talehendingen var undervisning av a) dekontekstualiserte leksikalske og konseptuelle enheter fra målspråket til morsmålet i det skriftlige eller muntlige mediet, b) én uttaleform i målspråket, og c) historiske fakta. Dominerende strukturelle trekk var den systematisk organiserte aktivitetsstrukturen og lærerens pedagogiske mål om å få elevene til å reprodusere de punktene han la mest vekt på. På det interaksjonelle nivået representerte deltagernes interaksjonelle bidrag først og fremst lineære lærer-elev (klasse) sekvenser hvor læreren tildelte tur og regulerte samtaleflyten. I disse sekvensene var elevenes muligheter til å bruke målspråket kreativt begrenset og deres individuelle bidrag var først og fremst bidrag som ikke tilførte noe nytt utover det som det ble bedt om i lærerens foregående replikk. Selv om disse trekkene dominerte, var enkelte sekvenser organisert av lengre og mer fleksible talesekvenser hvor elevenes bidrag i tillegg til å knytte an til lærerens foregående replikk også tilførte noe nytt. Sentrale trekk som bidro til denne organiseringsformen var lærerens mer åpne spørsmål og en mer lokalt organisert prosess hvor læreren bygget i større grad videre på elevenes bidrag.
English: My starting point in this study has been to illuminate the relationship between verbal interaction and learning in the second/foreign language educational setting. The study addresses teacher-class interaction in particular and theoretically, the study seeks to relate understandings from discourse analysis and dialogical theories of language and learning. My findings are based on a transcribed tape-recorded version of one teacher-class interactional event. This event took place in a first year upper secondary English language classroom in Norway February 2007. My main aim has been to find out what sorts of language interaction take place and what sort of language learning these interactions promote. My focus has been on the co-construction of meaning and a major concern has been to identify dominant interactional and contextual features in the meaning-making process. To reach my aim, I have examined the dynamic relationship between the goal-oriented activities and the teacher and the students‟ interactional contributions. I have first analysed the content in the participants‟ talk to find out what educational goals are relevant in their interactional work. Secondly, I have examined how the participants‟ contributions are structured in the spoken discourse on an action-by-action level. Set in an institutional setting, I recognise that the prime responsibility in this process lies with the teacher and that the structural features are directly shaped by the teacher‟s moment-to-moment pedagogical and interactional choices.
Overarching goals in the speech event were the teaching of a) context-free lexical and conceptual units from the target language into the mother tongue in the written or oral medium, b) native-like pronunciation, and c) historical facts. Dominant structural features were the systematically organised activity structure and the teacher‟s pedagogic aims to make the students reproduce his teaching points accurately. The participants‟ interactional contributions represented relatively short and linear teacher-student(s) sequences where the teacher controlled the selection of turns and regulated the propulsion of the interactional event. In these sequences the students‟ opportunities to use the target language creatively were limited and their contributions were predominantly organised to do nothing more then what was called for by the teacher‟s foregoing questions or requests. Even if these features dominated, some sequences were organised by larger and more flexible stretches of talk where the students, in addition to do what was called for by the teacher, contributed with something new. Central features organizing these sequences were the teacher‟s more open-ended questions and his use of interactional moves to build on the students‟ contributions. | en |
