Musikkpedagogiske fagsyn i Kunnskapsløftet

Abstract

Norsk: Oppgavens hovedfokus er en tekstanalyse av musikkfagplanen i Kunnskapsløftet. Det teoretiske bakteppet omfatter estetisk teori, danningsteori og kulturteori. Problemstillingen er: Hvordan framstår musikkfagplanen i Kunnskapsløftet i lys av de tre teoretiske perspektivene estetisk teori, danningsteori og kulturteori? Oppgaven sentreres i stor grad omkring dikotomier, som for eksempel autonomiestetikk/heteronomiestetikk og sosialisering til/gjennom musikk. Kulturanalysen åpner for andre tolkninger enn de foregående analysene, da jeg her benytter meg av dekonstruksjon som forskningsstrategi. Analysene legger grunnlag for en diskusjon om hvilke musikkpedagogiske fagsyn som framtrer etter analysen. Dette resulterer i tre didaktiske posisjoner: musikk som estetisk fag, musikk som kulturfag og musikk som allmenndannende fag. Det vesentlige ved å se det man er fortrolig med i et nytt lys, er formålet med avhandlingen. Det teoretiske bakteppet og analysene er en forutsetning for at dette er mulig. Sammen kan disse kanskje innvirke på pedagogens grunnsyn og forståelseshorisont, og slik bidra til reviderte oppfatninger og holdninger vedrørende musikkfagplanen i Kunnskapsløftet.

English: The main objective of this Master`s thesis is to study the music subject curriculum of the National Curriculum for Knowledge Promotion in Primary and Secondary Education and Training (Kunnskapsløftet). The theoretical background consists of aesthetic theory, Bildung theory and cultural theory. The research question is: How can one analyze the music curriculum in the perspective of aesthetic theory, Bildung theory and cultural theory? The thesis focuses on dichotomies such as autonomy aesthetics/heteronomy aesthetic and socialization to/socialization through music. The cultural analysis allows for another interpretation than the aesthetic and Bildung analyses. Here, deconstruction is used as a research strategy. The analyses of the study form the basis for a discussion of pedagogical perspectives in music education, which leads into three possible subject matter didactical positions: music as an aesthetic subject, music as a cultural subject, and music as liberal education. To reconsider what elsewhere may appear as familiar is also the aim of the thesis. The theoretical background and the analyses possibly will allow this re-evaluation to occur. This might affect fundamental views and understandings of the subject music, and the music teacher as well, and thus contribute to revised beliefs and attitudes regarding the music subject curriculum of the National Curriculum for Knowledge Promotion.