Show simple item record

dc.contributor.authorMolvær, Sissel
dc.date.accessioned2011-11-18T14:39:16Z
dc.date.available2011-11-18T14:39:16Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/132318
dc.descriptionMastergradsoppgave i kultur- og språkfagenes didaktikk, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2011no_NO
dc.description.abstractNorsk: Lesing er satt på dagsorden på alle trinn i grunnutdanningen til elever i norsk skole. Det har vist seg at norske elever ikke har hatt gode nok resultat på flere av leseundersøkelsene gjort den senere tiden. Selv om de siste undersøkelsene viser en viss positivitet, er lesefokuset nå rettet inn mot alle fag, på alle nivå. Leseforskningen har de siste tjue årene skutt fart og forskning på lesekompetanse, strategier og metaspråklig bevissthet samt motivasjon for lesing gir oss bredere perspektiv på hva lesing dreier seg om. I sosiokulturell forskning favner lesefokuset bredere enn bare å rette seg inn mot den skolefaglige lesingen. Alle lesehendelsene ungdommene til en hver tid opplever og alle lesepraksisene de er i bør trekkes inn når en skal belyse litterasiteten eller lesekompetansen til ungdommer, og det er dette som blir forsøkt gjort i denne studien. Ved å se på alle sider ved lesingen til ungdommene og analysere hva de sier og mener om lesingen sin, kan en danne seg et bilde av hva slags lesing som foregår og hva som skal til for å opparbeide og vedlikeholde hensiktsmessig lesekompetanse livet ut. Datainnsamlingen i denne studien har foregått på to måter. I hovedsak er metodetilnærmingen kvalitativ og baserer seg på halvstrukturerte forskningsintervju med sju elever. Tilnærmingen er også delvis kvantitativ og bygger på skriftlige leselogger de sju har logget, sju dager i samme uke. Funnene viser at ungdom som karakteriserer seg som relativt gode lesere, leser mye og ofte og har stor variasjonsbredde i litteraturvalgene sine. Dette er lesere som har blitt oppmuntret fra flere hold og leseveiledning og oppfølgingen på lesing har vært tett og god. Skolen og hjemmet til disse ungdommene legger opp til mye og variert lesing, og ulike typer litteratur blir også tilrettelagt og skapt gjennom ulike fora de hele tiden opptrer i. Mange av ungdommene kjennetegnes ved at de har god selvtillit og et bevisst forhold til lesingen sin, og flere har en indre lesedriv som gjør at egenmotivasjonen for lesing er stor. Fritidslesingen deres har viktige funksjoner som ivaretar de frie lesevalgene som de mener har stor verdi for dem, det å kunne nyte og kose seg med lesing, slappe av og kutte helt ut noen ganger, er en viktig del av at helheten på lesingen blir komplett.no_NO
dc.description.abstractEnglish: Reading has recently become an even more important part of the education system learning process for all pupils in Norwegian schools. It has been proven that Norwegian pupils have not had good enough results in the reading tests that have been introduced in the past few years. Even if the latest tests have shown more positive results, the focus on reading has been heightened for all subjects at all levels. The focus on literacy studies has in the last 20 years increased and research into improved reading ability, strategies and higher reading competence awareness together with increased motivation to read has helped us to give a wider perspective in what reading really means. In socio-cultural research embraces a broader perspective than just the subject of school reading. Both reading events and reading practice which is what the pupils are continually experiencing should be incorporated in measuring literacy amongst the youth, and this analysis will be outlined in this thesis. I have looked at all sides of youth literacy and analyzed what the pupils have said and mean about their own reading ability, which gives a picture of what type of reading is preferred and that can encourage and maintain adequate, lifelong literacy competences. The gathering of information in this thesis is based on 2 methods. The main method used is qualitative and based on semi-structured research interviewing techniques with 7 students. The second method is partly quantitative and is based on written logs during one week. Findings show that the students measured themselves as relatively good readers, read a lot, often and had a good variation of literature choice. These readers have been encouraged by many sources with literacy direction and feedback which has been consistent throughout their educational life. For these students, both school and home have encouraged much and varied reading, and this literature has been arranged through different forums which they have been involved in. Many of these students characterize themselves as being self confident and have had evidence of their reading efficiency, and some have a self motivated urge to read. Reading in leisure time has an important function which gives them the choice to read what they like and chose what they feel has the greatest value for them, to relax and enjoy reading, and take time out is sometimes a part of the reading experience.
dc.language.isonobno_NO
dc.subjectMIKSno_NO
dc.subjectLesingno_NO
dc.subjectLesekompetanseno_NO
dc.subjectLeseforståelseno_NO
dc.titleMeningsfull lesing: En studie av sju ungdomsskoleelevers lesingno_NO
dc.title.alternativeMeaningful reading
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.source.pagenumber99no_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record