Farlege elskarar. Analyse av motivet farlege elskarar i litteraturen, med hovudvekt på Ibsens drama Fruen fra havet. Ei intertekstuell tilnærming med relevans for norskundervisning i vidaregåande skule.

Abstract

Norsk samandrag: Avhandlinga Farlege elskarar er ein skjønnlitterær analyse med didaktisk føremål. Den er ein intertekstuell motivanalyse, som samanliknar farlege elskarar frå ulike tekstar frå ulike tider. Verket som står i sentrum for analysen, er ibsendramaet Fruen fra havet frå 1888. Undersøkjinga av denne mytiske intertekstualiteten utvidar opplevinga av dramaet om hovudpersonen Ellida, som vaklar mellom tiltrekkjing mot og avsky for dødselskaren frå havet. Ved hjelp av mellom anna psykoanalyse og mytekritikk, prøver eg å forstå kvifor Ellida og andre kvinner i litteraturen lar seg forføre av ein grufull elskar. Ein kan gjerne seie at teksttolking handlar om å spore relasjonar mellom tekstar. Det viser seg at fleire av kvinnene fell for ein farleg elskar, ikkje på tross av, men på grunn av at han er farleg. Dei lir av det såkalte harlekinkomplekset. Ellida sin påstand om at det er det grufulle som «skremmer og drager», har gjenklang i mytar, eventyr, folketru og også i populærkultur frå tida vår. Eg viser til parallellar i den greske myta om Persefone og Hades, i episke mellomalderballadar som til dømes «Margjit Hjukse» og «Liti Kjersti», i H.C. Andersens kunsteventyr «Den lille havfruen», i oppfatningar i gamal norsk folketru, og til sist i tekstar om vampyrar, med hovudvekt på Evighetens kyss frå 2005. Ein viktig inspirasjon til å velje motivet farlege elskarar, er nettopp at det er så sentralt samtida, ikkje minst i form av vampyren. Dette motivet, og den intertekstuelle framgangsmåten, kan fengje elevar, også dei som elles ikkje viser interesse for «kanonisk» litteratur som til dømes Ibsens. Tanken er at dei farlege elskarane skal vekkje gjenkjenning og skape leselyst. Eit intertekstuelt fokus på dette, kan dessutan innfri fleire kompetansemål i vidaregåande skule.

Engelsk samandrag (abstract): The thesis Farlege elskarar (Dangerous Lovers) is a literary fictional analysis, with didactic focus. It is an intertextual analysis of motive, which compares dangerous lovers from different works from different time periods. The most central piece in the analysis is Ibsen’s drama Fruen fra havet (The Lady from the Sea) from 1888. It is a symbolic piece, which is filled with references from myths, fairytales and folklore. The examination of this mythical intertextuality broadens our understanding and experience of the drama surrounding Ellida, who struggles between the attraction to and disgust toward this ghastly lover of the sea. I will employ the frameworks of psychoanalysis and archetypal criticism to try to better understand why Ellida, and other women in literature, are seduced by ghastly lovers. To interpret a text, to discover its meaning, is to trace relations between texts. It turns out that several women in literature fall for a fatal lover, not in spite of, but because of his dangerous nature. They suffer from the so-called Harlequin complex. Ellida tells us that it is the ghastly that frightens and attracts, and this seems to echo in myths, in fairy-tales, in folklore and also in popular culture of our time. I will point out parallels between the Greek myth about Persefone and Hades, epic medieval ballads such as «Margjit Hjukse» and «Liti Kjersti», in H.C. Andersens fairytale «The Little Mermaid», and lastly to texts about vampires, focusing on Twilight from 2005. The motive of dangerous lovers was chosen partly because of its contemporary relevance, especially represented by the vampire. I claim that this motive and the intertextual approach will trigger the interest of pupils, including those who don´t show interest in classical texts, such as those written by Ibsen. It will also allow for the accomplishment of several competency goals in the curriculum of upper secondary education, in addition to awakening recognition and triggering a love of reading in students.