I skvis mellom dannelsesidealer - om romanen Blind og didaktiske utfordringer i skolen

Abstract

Hovedmålet med masteroppgava har vært å gå inn i hvordan både ulike lesninger av Lars Ove Seljestads roman Blind (2005) og didaktiske utfordringer i skolen kan betraktes som deler av en strid mellom dannelsesidealer. Samfunns- og kulturteori er utgangspunktet for beskrivelser av forskjellene mellom en klassisk dannelsesforståelse og dagens. På bakgrunn av dette analyseres romanen, resepsjonen og debatten i forlengelsen av den. Samtidig drøftes skolens forhold til dannelse og mulighetene som litteraturlesing gir til å gå inn i dannelsesprosesser som er aktuelle for dagens elever. Et hovedfunn i analysene av både resepsjonen, debatten i etterkant og romanen er at de gir innblikk i verdier som er sentrale for å forstå identitetsutvikling og dannelse i tradisjonelle arbeiderklassemiljøer. Tekstene gir imidlertid få holdepunkter for nye perspektiver på dannelse i et postmoderne samfunn. De tydeligste signalene om nytenkning, med mange og forskjellige vurderinger av det litterære verket, finnes i resepsjonen i 2005. Flere anmeldere omtaler de individuelle utfordringene ved overgangen til det nye samfunnet, noe som gjør det mulig å reflektere over nye dannelsesidealer. I debatten etter 2005 innsnevres perspektivene. Med samfunnsviterne som de førende, gjøres romanen til del av en mer generell og tilbakeskuende samfunnsdebatt om klasser og klasseforskjeller. Dannelse framstår heller ikke som høyt prioritert i skolens plandokumenter. De signalene som gis, er dessuten motsetningsfylte og mangelfulle. I den generelle delen av den gjeldende læreplanen står dannelse sentralt, men det er tradisjonelle dannelsesidealer som vektlegges. I fagplandelen til Kunnskapsløftet fortrenger fokuset på ferdigheter og kompetanse i stor grad temaet dannelse. At dagens dannelse i så stor grad bygger på individuelle erkjennelsesprosesser, gir imidlertid gode muligheter for å trekke elevenes hverdag og erfaringer inn i faglig sammenheng. Betydningen av det subjektive åpner for å bruke fiktive, litterære fortellinger. De kan på en annen måte enn sakprosaframstillinger virke frigjørende for elevenes involvering. I masteroppgava pekes det på Blinds egnethet i denne forbindelsen. Romanen beskriver en rekke situasjoner som kan ha fellestrekk med elevenes egne opplevelser. Det gjelder også hovedpersonens følelse av å mislykkes i sin identitetsutvikling. Romanen har i tillegg flere åpne plasser som gir muligheter for medtolkning

The main objective of this master’s thesis is to explore how different readings of Lars Ove Seljestad’s novel Blind (2005) and didactic challenges in school may be seen as elements in a struggle between ideals of Bildung. Social and cultural theory is the starting point for descriptions of the differences between a classical notion of Bildung and how it is understood today. On this basis, the novel, its reception and the ensuing debate are analyzed. The school’s relation to Bildung is discussed, and furthermore how the reading of literature may encourage students of today reflecting on identity and Bildung. A main finding from this analysis of the novel, its reception and the post-publication debate is the insight the texts give into key values for understanding the development of identity and Bildung in traditional working class environments. These texts, however, provide little basis for the re-appraisal of Bildung in a postmodern society. The clearest signals of reorientation are found in the novel’s reception in 2005, with reviews reflecting a wide variety of perspectives. Several reviewers mention the individual challenges presented by the transition to the new society and how these changes provide an opportunity to reflect on new ideals of Bildung. In contrast, public debate after 2005 shows a narrowing of perspective. With the social scientists in the lead, the novel is made part of a more general and backward-looking societal debate about social class and class differences. In the education sector, the school's planning documents also fail to give priority to new views of Bildung. Any signals they contain are both contradictory and inadequate. In the general part of the new national curriculum of 2006, Bildung is a key topic, but it is traditional ideals that are emphasized. In the subject part of the curriculum, skills and competencies largely displace Bildung as core issues. Since the postmodern notion of Bildung is largely based on individual processes of cognition, ample opportunity to draw students' everyday experiences into an academic context are provided. The importance of subjectivity opens for use of fictional, literary narratives. In contrast to factual representations these narratives have a liberating effect on student involvement. The usefulness of Blind in this context is underlined. The novel describes a number of situations that may trigger associations with students' own experiences, for example the protagonist's sense of failure in the process of developing his identity. The novel also has open spaces that provide opportunities for students’ own reflections and interpretations.