Studietilbuds livsløp. Hvordan kan beslutninger påvirke det endelige utfallet?

Abstract

Utvikling av utdanningssystemet er av mange ansett å være blant samfunnets viktigste oppgaver. Utdanningsspørsmål har betydelig politisk oppmerksomhet. Systemet er da også gjenstand for stadige endringer, større og mindre. Dermed vil utdanningstilbud stadig endres, noen legges ned og nye kommer til. Observasjonen som ligger til grunn for denne studien, er likheter og ulikheter mellom to konkrete utdanningstilbud, ett i Sverige og ett i Norge. Begge har relativt kort historie. Mens den norske skolen ble nedlagt etter kort tid, har den svenske hatt suksess. Vi stiller spørsmålet: Hvorfor? Det er visse forskjeller mellom det norske og det svenske regelverket på dette området. Mens det norske regelverket fortsatt har med seg visse elementer med tradisjoner helt tilbake fra middelalderens laugsvesen, er dette ikke synlig i det svenske regelverket. Konkret dreier det seg om videreføringen av lærlingsystemet, som er tuftet på den gamle ordningen der mesteren lærer opp sin lærling, og fører vedkommende fram til svenneprøve. I Norge er det fortsatt den lovbestemte normalordningen at man må ha læretid i en lærebedrift før man kan avlegge fag- eller svenneprøve. I Sverige er eventuelle ordninger med lærlinger/gesäller ikke et krav i lovverket, og således ikke en del av det offentlige utdanningssystemet. Av denne grunn har det norske lovverket også bestemmelser om næringslivets innflytelse i spørsmål om fag- og yrkesopplæring, både på nasjonalt og regionalt/lokalt plan. Lærlingloven av 1950 var da også forvaltet av Nærings- og handelsdepartementet. Loven hadde bestemmelser om riksyrkesutvalg og yrkesutvalg, med definerte oppgaver og representasjon fra arbeidslivets organisasjoner.1 Etter en utredning lagt fram av den såkalte Steen-komitéen, ble yrkesskolene i 1974 innlemmet sammen med gymnasiene i det som fra da ble kalt «videregående skole». Lærlingloven ble så gjenstand for revisjon, og ble erstattet av Lov om fagopplæring i arbeidslivet fra 1981. Loven ble nå forvaltet av Kirke- og undervisningsdepartementet ved siden av lov om videregående opplæring, og bestemmelsen om mandat for yrkesutvalg/fagutvalg (på regionalt/lokalt plan) ble erstattet av en «kan»-bestemmelse. De tidligere riksyrkesutvalgene beholdt imidlertid sitt mandat og sin posisjon, nå under navnet «opplæringsråd». I den nå gjeldende lov, i kraft fra 1.8.1999, er bestemmelsene om fag- og yrkesopplæring tatt inn i samme lov som den tidligere grunnskolelov og lov om videregående opplæring. Her er bestemmelsene om lokale/regionale fagutvalg videreført uendret, men nå igjen under navnet «yrkesutvalg». Loven har nå fått navnet opplæringslova. De to utdanningstilbudene som studien tar for seg, er Broby Grafiska i Sunne, Sverige, og trelastutdanningen ved Grue videregående skole i Norge. Det vi ser på er altså 2 videregående skoler med tilbud om yrkesfag, hvor utviklingen av det yrkesfaglige tilbudet og utfallet av skoletilbudet har fått to forskjellige utfall. Og dette til tross for at miljøet og vilkårene synes å være like og sammenlignbare. Hvorfor ble det ene studiet nedlagt mens det andre ble en suksess – på tross av mange likheter med henhold til forutsetninger? Vi vil belyse dette utfallet i et beslutningsteoretisk perspektiv og vår studie søker å finne en forklaring på forskjellen i utfall.