| dc.description.abstract | Det har vært mange saker i media de siste årene om korrupsjon og misligheter i offentlig sektor. Det er her et paradoks trer frem. Kommunerevisjonen har i forkant fremmet anbefalinger i forvaltningsrevisjonsrapporter, likevel avdekkes saker. Derfor blir overføring av kompetanse viktig. Oppgaven har fått følgende forskningsspørsmål:
Hvilke faktorer har en betydning når man skal overføre kompetanse om internkontroll mellom organisasjoner, mellom revisjonen og kommuneorganisasjonen?
Fra Norge kjenner vi saker om mislighetssaker i offentlig sektor som hos:
Undervisningsbygg KF
Nedre Romerike Vannverk IKS
Bærum kommune (eiendomsforvaltningen)
I nabolandet Sverige er det ikke kjente saker av det beløpsmessige omfanget som de nevnte i Norge, men det kan nevnes mislighetssak i kommunale bolag i Gøteborg. Denne saken ble omtalt som ”mutskandalen”.
I Vannverksaken ble tidligere vannverks- og renseanleggsjef på Nedre Romerike dømt til 8 års fengsel for grov korrupsjon/grov utroskap i Nedre Romerike Tingrett. Flere personer som hans sønn, en innleid slamkjører og en takstmann/annleggsmaskinselger ble også dømt til fengselstraff. Samlet erstatning beløp seg til 63 millioner kroner, samt inndragning av vannverkssjefens afrikanske farm. Saken ble avdekket av Aftenposten (Korrupsjon i Norge, 2008 s 250, Gedde-Dahl, Hafstad, Magnussen) .
I Undervisningsbyggsaken ble tidligere eiendomssjef dømt til 7 års fengsel for grov korrupsjon og dokumentforfalskning i Borgarting Lagmannsrett. Han ble også dømt til inndragelse av 112 millioner kroner til fordel for Oslo kommune. Saken ble avdekket via hvitvaskingsmelding fra bank. (Korrupsjon i Norge, 2008 s 251, Gedde-Dahl, Hafstad, Magnussen) .
I Bærumsaken ble den personen som jobbet i eiendomsforvaltningen i kommunen dømt til 5 år og 6 måneders fengsel. Kommunen skal ha blitt påført tap over flere år. Seks personer ble
7
dømt til ubetinget fengsel og en til betinget. En person ble frikjent. Totalt seks personer ble dømt til å betale tilbake 16 millioner kroner til Bærum kommune. Skatt og avgiftsundragelser avslørte korrupsjonen. Fylkesskattekontoret tipset politiet (Maria Nakken, Simen Skjebostad, www.nrk.no, 2009).
Det som er felles for noen av disse sakene er at de har blitt oppdaget av personer utenfor egen organisasjon. Det er et tydelig tegn på svakheter i internkontrollen. En god internkontroll burde fanget opp utroskapen på et langt tidligere tidspunkt. Og man kan stille seg spørsmål om det har vært revisjonsanmerkninger i forkant, og hvorfor har de i tilfellet ikke blitt fulgt opp? Tillitt er et sentralt begrep i alle organisasjoner, men når mislighetssaker kan pågå over lengre tid, er det grunn til å stille spørsmål om kontrollmekanismene fungerer. Kontrollmekanismene må ikke være av den art at man på veien mister effektiviteten. Tillit må fortsatt være et sentralt begrep.
Sakene som har blitt avdekket av media hos Undervisningsbyggsaken, Bærumsaken, og Nedre Romerikesaken har bidratt til å styrke diskusjonen rundt viktigheten av god internkontroll. Likevel kommer det stadig saker i media, der det viser seg at internkontrollen i offentlige organisasjoner må ha sviktet. Senest Unibuss saken i Oslo kommune. I de siste månedene har det blitt avdekket en sak der seks personer i tilknytning til UniBuss AS i Oslo er siktet for korrupsjon. I Kommunal rapport av 13. oktober 2011 er det en artikkel om saken. Det kommer frem at i 2009 kom det en rapport fra Kommunerevisjonen i Oslo som dokumenterte rot, uryddighet og dårlige rutiner i selskapet. Alltså svakheter ved den interne kontrollen. Kontrollutvalget vedtok å ta rapporten til orientering, det eneste byrådet skulle følge opp var å sjekke opp om hvorvidt Unibuss må følge loven om offentlige anskaffelser.
For en av de aller største mislighetssakene, nemlig ved Undervisningsbygg KF1, leverte Oslo kommunerevisjon en forvaltningsrevisjonsrapport (nummer 16/2004 økonomisk styring av investeringsprosjekter i Undervisningsbygg KF) som blant annet så på etterlevelse av anskaffelsesregelverket. I rapporten (side 27) står det listet opp hvilke anbefalinger revisor legger frem. Det står blant annet under anbefalinger som bør vurderer: Vurdere ytterligere tiltak for å sikre at foretaket følger gjeldende regelverk for anskaffelser herunder mulighetene for å :
1 KF – Kommunalt foretak
8
Tydeliggjøre kravene i regelverket internt.
Strømlinjeforme anbudsarbeidet for raskt å kunne lyse ut nye oppdrag ved hjelp av maler, referanser og erfaringer fra gjennomførte prosjekter.
Innføre en løpende internkontroll av anskaffelser på prosjektene.
Her ser jeg at revisjonen har kommet med flere anbefalinger på hvordan den interne kontrollen kan styrkes. Svakheter er avdekket og anbefalinger er fremmet. Likevel, 16 mars 2006 var journalister fra Aftenposten (Korrusjon i Norge s 57, Gjedde-Dahl, Hafstad, Magnussen) invitert til Bystyresalen i Oslo for å holde foredrag om vannverksaken. Så åtte dager senere gikk alarmen, journalister fra Aftenposten bragte frem historien om prosjektlederen i Undervisningsbygg KF som hadde tildelt oppdrag til en tidligere forretningspartner for 80 millioner kroner. Så senere samme år, 6. september, kommer avdekkingen om at eiendomssjefen i Undervisningsbygg KF er pågrepet av politiet siktet for grovt utroskap for 90 millioner kroner (Korrupsjon i Norge s 58). Det er her jeg synes det er påfallende hvordan kan dette skje når revisor i forkant har pekt på svakheter i den interne kontrollen, er det her noe galt i kommunikasjonen mellom revisor og organisasjonen som skal gjennomføre anbefalinger og forbedringsarbeid? Og vi ser jo at dette har gjentatt seg senere i andre organisasjoner, som hos Unibuss AS.
Formålet med valg av dette temaet, er å se på hvilke faktorer som har en betydning når man skal overføre kompetanse om internkontroll mellom to organisasjoner. Det jeg ønsker å belyse er de vurderinger og anbefalinger som revisjonen påpeker overfor en kommune, og man blant annet gjør for å oversette de inn i kommunen. Selv om det er internkontroll innenfor anskaffelsesområdet jeg har beskrevet overfor som en svakhet, er det internkontroll generelt jeg vil beskrive i oppgaven.
Viktigheten av god internkontroll har blitt satt på dagsorden over lengre tid. Kommunal- og regionaldepartementet har jobbet med tilrådinger for hvordan egenkontrollen i kommunen kan styrkes. I desember 2009 ble det ferdigstilt en rapport på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet som inneholdt 85 anbefalinger for å styrke egenkontrollen i kommune. I etterkant og som oppfølging av dette arbeidet har det blitt sendt ut et høringsnotat (mai 2011) fra Kommunal- og regionaldepartementet med forslag til endringer i kommuneloven og andre lover. | no_NO |
