dc.contributor.author | Jenssen, Birgit Aasgaard | |
dc.contributor.author | Langli, Henriette | |
dc.contributor.author | Turmo, Hilde | |
dc.date.accessioned | 2012-06-27T08:51:22Z | |
dc.date.available | 2012-06-27T08:51:22Z | |
dc.date.issued | 2012 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/132433 | |
dc.description.abstract | Denne oppgavens hovedformål har vært å belyse mellomlederes opplevelse av handlingsrom. Forskningsfeltet har vært mellomledere for pedagogisk personale i videregående skoler i Hedmark Fylkeskommune. Vi har gjennom dette studiet ønsket å få svar på følgende forskningsspørsmål: Hvilke kompetansemessige og arbeidspsykologiske faktorer opptrer sammen med mellomlederens opplevelse av handlingsrom for ledelse? - muligheter og utviklingspotensial i lederrollen. Det er altså lagt et bevisst fokus på de muligheter som finnes innenfor handlingsrommet, og mellomlederens egen opplevelse av dette. Undersøkelsen som ble foretatt la dermed ikke vekt på å belyse rollestress og tidspress, slik en rekke studier har gjort tidligere (som Dimmen, 2005, Lund, 2010, Mathiesen, 2008).
Hovedfunnene i undersøkelsen er svært positive. Mellomlederne opplever et tilgjengelig handlingsrom og uttrykker en høy grad av tilfredshet i en jobb der de opplever å ha tillit og påvirkningskraft både oppover og nedover. Mye kan dermed tyde på at mellomlederrollen i videregående skole i Hedmark fylkeskommune er institusjonalisert. Det vil si at man har klart å etablere en felles forståelse hos mellomlederne og i selve kulturen av hva som ligger i rollen. Viktige forventningsavklaringer mellom rektor og mellomlederne ser blant annet ut til å være på plass. Mellomlederne sier også at de er tilfredse med egen kompetanse i ledergjerningen, selv om de ønsker styrking av kompetansen innenfor noen ledelsesfag. Funnene i undersøkelsen tyder videre på at det er stor variasjon i hvor mange ansatte den enkelte mellomleder har personalansvar for, og hvor stor andel undervisning mellomlederen har. Men dette ser ikke ut til direkte å påvirke opplevelsen av handlingsrom.
Når det gjelder bruk av nettverk i ledergjerningen, gir mellomlederne uttrykk for at de i relativt liten grad bruker nettverk. Dette gjelder for ledere uansett studieretning. Med tanke på samfunnsutviklingens krav til endring og nyskaping, samt læreplanenes kompetansemål, vil nettverksbygging være noe man bør satse mer systematisk på i skolen.
Med bakgrunn i funnene i denne undersøkelsen, vil det for skoleeier og toppledelse også være naturlig å se nærmere på bruken av ledelsesressursen og plassering av administrative ressurser, forholdet mellom størrelse på avdeling og andel undervisning samt kompetanse-heving innenfor deler av ledelsesfagene. I det hele tatt viser undersøkelsen betydningen av å videreføre fokus på, og innsats, overfor mellomlederrollen og mellomlederne. | no_NO |
dc.description.abstract | English: The main purpose of this thesis has been to illuminate the middle managerial experience of action space. The field of study has been middle management of secondary schools in Hedmark fylkeskommune. Through this study we have wished to answer the following question: What factors, when it comes to competence and workpsychology, occurs with middle management`s experience of action space for leadership? – possibilities and potential in this managing role. Thus there is focus on possibilities within action space, and the middle manager`s own experience. The survey did not emphasize the stress factors of role and time, like several former studies (Dimmen, 2005, Lund, 2010, Mathiesen, 2010).
The main discoveries of the survey are very positive. Middle management-informants experience available action space and express a high degree of contentment in a job where they experience confidence and power of influence upwards and downwards in the organization. This indicates that the middle management role in secondary school is institutionalized. It seems that a common understanding of the role, among middle managers and the culture itself, is established. Important clarification of expectations between principals and middle managers seem to be in place. Middle managers also claim to be confident about their competence concerning administration, although they wish to strengthen their competence within some managerial aspects. The findings of our work imply great variation in number of personnel middle managers are in charge of, and how much each manager teaches in addition to managerial tasks. This, however, does not seem to directly influence action space.
When it comes to governance middle managers claim relatively low usage of networks, in study-preparing- as well as in practical departments. Concerning society`s demand for change and creativity, network-building should be more systematically pursued in school.
The results of our study suggest that school-owner and principals should take a closer look at the relations between the three factors size of department, administrating resource and teaching for middle managers in our secondary schools. Summarized our work shows the importance of continued focus on the role of middle leaders and middle leaders themselves. | |
dc.language.iso | nob | no_NO |
dc.subject | mellomleder | no_NO |
dc.subject | handlingsrom | no_NO |
dc.subject | videregående skole | no_NO |
dc.subject | Hedmark Fylkeskommune | no_NO |
dc.title | Ledelse fra midten. En analyse av mellomlederes opplevde handlingsrom for ledelse i videregående skole | no_NO |
dc.type | Master thesis | no_NO |
dc.source.pagenumber | 122 | no_NO |