| dc.description.abstract | Ettersom det settes i gang mange prosjekter for økt bosetting i fjellregioner i Norge, må mange mene at flyttstrømmene kan påvirkes. Det må finnes en tro på at dette gjøres ved å drive de gode prosjekter og å ha de gode metoder å jobbe etter.
Hva er de gode prosjekter? Er det et kjennetegn at man har god kunnskap om gruppen som skal påvirkes, hvilke faktorer som påvirker flytting, målbare målsettinger og gjennomtenkt metodikk?
I denne oppgaven har jeg vurdert noe av migrasjonsteorien fra de siste 130 år opp mot erfaringene til 16 informanter fra ulike prosjekter i fjellbygder. Ut av det kommer et funn om at man må klare å identifisere egenskapene ved fjellbygder og vise disse egenskapenes fordeler satt opp mot alternative bosteder. Valget om å flytte eller ikke tas av enkeltindividene eller av en familie sammen. Derfor må man møte disse potensielle flytterne der de er i livet. Prosjektmedarbeidere i tilflyttingsprosjekt må ha engasjement, kunnskap og empati. Videre må arbeidet være langsiktig, dvs helst 10 årig, og ha som mål å gi varige endringer i vertskapsfunksjonene i fjellbygdene.
Det er på tross av gode hensikter ikke lett å finne målbare resultater av slike tilflyttingsprosjekt. Prosjektmedarbeiderne har likevel gode forhåpninger til arbeidet sitt. Dette er et funn i seg selv. Fordi fagfeltet er sammensatt og ikke har en samlende teori om hvorfor migrasjon skjer, er mange tiltak nødvendig. Det er derfor også omtalt prosjekter i oppgaven som ikke direkte har tilflytting som hovedmål, men der næringsutvikling er hovedelementer. Dette fordi det i neste omgang vil fremme tilflytting. Sist i oppgaven har jeg samlet momenter for hvordan jobbe godt med tilflytting i fjellbygder. | no_NO |
