Psykomotorisk fysioterapi og psykisk helsearbeid. Psykomotoriske fysioterapeuters refleksjoner
Abstract
Sammendrag
Hensikt: Få en fordypet kunnskap om psykomotorisk fysioterapi og psykisk helsearbeid, gjennom psykomotoriske fysioterapeuters refleksjoner. Forskningsspørsmålene var:
1. Hva kan psykomotorisk fysioterapi bidra med, for pasienter med kroppslig uhelse?
2. Hva kjennetegner terapirollen, innenfor psykomotorisk fysioterapi?
3. Hva bidrar samtalen med, innenfor psykomotorisk fysioterapi?
4. Hva bidrar psykomotorisk fysioterapi med, innenfor psykisk helsearbeid?
Metode: Det ble foretatt 10 kvalitative individuelle dyptgående intervju, av psykomotoriske fysioterapeuter. Det ble brukt en semistrukturert intervjuguide. Analysen i studien var datastyrt (Malterud, 2011). Den var inspirert av og følger hovedtrekkene til Malteruds Systematisk tekstkondensering, som igjen er inspirert av Giorgis fenomenologiske analyse.
Funn: Hovedtemaer: Hva kjennetegner PMF, Terapeutens rolle, Samtalens betydning og Utfordringer i terapien. Under temaene kom det kategorier og underkategorier.
Kategori: Hva kan PMF bidra med. Underkategorier: Hva kan pasienten selv bidra med i PMF og Hva kan PMF bidra med for pasienten. Sentralt: Salutogenese og empowerment.
Kategori: Viktige egenskaper hos en psykomotorisk fysioterapeut. Underkategorier: Å være tilstede for pasienten og Egen ivaretagelse som terapeut. Sentralt: Empati, motoverføring og egenomsorg.
Kategori: Samtalen i terapien. Underkategorier: Samtalen for å klargjøre og trygge og Samtalen i forhold til kroppen. Sentralt: Utforske, bevisstgjøre, reflektere og samtalens plass i terapien.
Kategori: Dagens utfordringer i terapien. Underkategorier: Lang ventetid skaper utfordringer, Avslutning av terapien og Samarbeid med andre fagpersoner. Sentralt: Tidkrevende prosess, avslutning og samarbeid.
Konklusjon: Informantene forteller at det kan synes som om PMF kan være med å bidra til at pasientene får bedre kontakt med de kroppslige ressursene og tydeliggjøre disse. Dette vil igjen kunne være med på å gjøre det lettere for den enkelte pasient, der pasienten mer
8
effektivt kan styre sitt liv mot egne mål og behov. Når en pasient forstår sammenhengen mellom kroppslig belastning og kroppslige plager, er dette med på å ufarliggjøre de kroppslige plagene. De pasientene som har en høyere grad av begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet, vil kunne oppleve en høyere grad av sammenheng og ut fra dette en høyere grad av helse. Psykomotorikere bidrar med sitt nærvær til at pasienten og historien hans, får en støtte som kan føre til at pasienten opplever seg sett og hørt. Dette krever gode empatiske egenskaper hos terapeuten. Samtalen bidrar til at pasienten og terapeut kan utforske, bevisstgjøre og reflektere sammen i terapien. Fokuset på samtalens plass synes som om den har endret seg noe fra starten av psykomotorisk fysioterapi til utøvelsen av faget i dag. Det kan synes som om samtalen har fått større plass i dagens behandling. Kanskje samtalens plass innenfor psykomotorisk fysioterapi har vært noe underkjent fra starten av? Avslutning av behandlingen er generelt vanskelig, sier mange av informantene. Avslutningen skal planlegges og den bør løftes frem på et tidlig stadium. Brukerperspektivet er svært viktig når en skal vurdere hva som ikke er psykisk helsearbeidet. Pasientene er de som best kan si noe om hva det er som fremmer eller hemmer deres fysiske eller psykiske helse/uhelse. PMF synes å være en naturlig og viktig del av det fysiske og psykiske helsearbeidet. Hvilke andre retninger enn PMF setter brukermedvirkningen høyere innenfor psykisk helsearbeid?