Show simple item record

dc.contributor.authorSangnæs, Brede
dc.date.accessioned2013-10-17T08:37:08Z
dc.date.available2013-10-17T08:37:08Z
dc.date.issued2013
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/132580
dc.descriptionMasteroppgave psykisk helsearbeid, 2013no_NO
dc.description.abstractHensikten med denne masterstudien er å undersøke hvilke erfaringer helsepersonell har med individuell plan som verktøy i samhandling for pasienter/ brukere med alvorlige og langvarige psykoselidelser. Jeg inviterte tre grupper helsepersonell til fokusgruppeintervjuer; en gruppe fra spesialisthelsetjenesten, en gruppe fra kommunehelsetjenesten og en gruppe fra en privat helsetjeneste for å undersøke dette nærmere. Det ble utført etter en strategisk utvalgsmetode. Denne studien bygger på en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming, der målet er å beskrive, tolke og forstå informantenes erfaringer. Det brukes et tolkende og forstående paradigme, der fenomenologien brukes som en teori sammen med hermeneutikk som metode og tolkningsramme av datamaterialet Analysen i studien er datastyrt og det er valgt en kvalitativ innholdsanalyse som beskrevet av Graneheim og Lundman(2003). Funnene fra undersøkelsen er samlet i to hovedtemaer; 1. En konstruktiv gruppeprosess er sentralt i samhandlingen og 2. Koordinatorrollen: Å være den ideelle edderkopp, med tilhørende kategorier og underkategorier. Tema 1. handler om den konstruktive gruppeprosessen som er sentralt i samhandlingen om en individuell plan. Under dette temaet utpekte det seg fem kategorier. En konstruktiv gruppeprosess baserer på en felles forståelse der respekten for enkeltmennesket og brukerfokus står sentralt. For å drive en slik prosess er motivasjon en forutsetning – dette gjelder både bruker og helsepersonell. Videre kom det fram at et godt samhandlingsklima fremmer samhandlingsprosessen, basert på likeverd og verdibasert dialog. En aktiv praksis er en forutsetning for dynamikken i gruppeprosessen, og består av målrettet kollektiv praksis, som spesifiseres i oppgaven. En byråkratisk treghet kan hemme prosessen og motivasjon. En konstruktiv gruppeprosess krever tilgjengelighet og fleksibilitet. Tema 2. Omhandler koordinatorrollen. Koordinatoren har den mest avgjørende posisjon for denne brukergruppen. Koordinatorrollen er kompleks og krevende. Koordinatorrollen er delt inn i seks underkategorier. Omfattende og relevant kunnskap er essensielt. Som koordinator i denne konteksten må du ha administrativt, organisatorisk og klinisk kunnskap, omfattende 3 ledelseskunnskap, kunnskap om psykose og kunnskap om tjenesteapparatet. I en koordinatorrolle kreves det også en utstrakt motivasjon hos koordinator. En koordinator må ha et oppriktig ønske om å ha rollen og de forventninger og ansvar som følger med denne. Det kreves også personlig egnethet med nødvendige samhandlingsevner. En koordinator er en kontinuitetsbærer og multitasker. Koordinatorrollen krever lederegenskaper. En leder må ha ulike personlige egenskaper som tydelighet, personlig trygghet og ydmykhet og være et empatisk forbilde i gruppa. Koordinatoren må ha relasjon til brukeren der egenskaper som tillit og trygghet inngår. Funn fra denne studien tyder på at en konstruktiv gruppeprosess vil styrke samhandlingen om en individuell plan. En slik prosess er avhengig av felles forståelse, et godt samhandlingsklima og aktiv planbruk og ikke minst motivasjon. Motivasjon er nødvendig hos alle som deltar i en samhandlingsprosess for å lykkes på en best mulig måte. I samhandling er man avhengig av at både bruker, helsepersonell og koordinator er motiverte. Helsepersonell har et særlig ansvar for motivasjonsarbeid med mennesker med alvorlige psykoselidelser på grunn av denne gruppens symptomatologiske utfordringer når det gjelder nettopp motivasjon. Systemene må gjennom fleksibilitet og tilgjengelighet legge til rette for samhandling. Dette fremmer den nødvendige motivasjon hos helsepersonell. Studiens resultater viser også at koordinatorrollen har en særlig avgjørende rolle for brukere med alvorlige psykoselidelser. Formalisering av denne komplekse og krevende rollen gjennom en systematisert utdanning, ville kunne øke forutsetningene for å lykkes med dette arbeidet.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.subjectpsykisk helseno_NO
dc.subjectmental helseno_NO
dc.subjectpsykoserno_NO
dc.subjecthelsepersonellno_NO
dc.subjectkoordinatorerno_NO
dc.subjectgruppeprosesserno_NO
dc.subjectmotivasjonno_NO
dc.subjectsamhandlingno_NO
dc.titleIndividuell plan. En rød tråd, eller et stykke papir i samhandling?no_NO
dc.title.alternativeIndividual plan. A red thread, or a piece of paper in collaboration?no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800no_NO
dc.source.pagenumber97no_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record