| dc.description.abstract | Norsk: Oppgaven er en casestudie fra to første trinn klasser på en barneskole i Namibia. Jeg valgte en kvalitativ metode. Dataene ble hentet inn gjennom intervjuer av lærere og observasjon i klasserommet. Temaet for oppgaven handler om hvordan lærerne møter elever som ikke behersker undervisningsspråket. Jeg har valgt tre forskningsspørsmål. De er som følger.
1) Hva slags kunnskap, tanker og holdninger formidler lærerne i min case gjennom intervju om språkinnlæring og læring i en tospråklig kontekst?
2) Hvilke tanker formidler lærerne i min case seg om undervisningsmåter og sin undervisningspraksis i denne konteksten?
3) På hvilke måter kommer disse kunnskapene, holdningene og tankene til uttrykk gjennom deres praksis, med særlig fokus på leseopplæring og språkopplæring?
Teorirammen for oppgaven er læringsteori, med spesielt fokus på behavioristisk læringsteori og kognitiv læringsteori. Andrespråk og andrespråksinnlæring er emner i teoridelen. Det samme er teori om leseopplæring generelt, og leseopplæring i en tospråklig kontekst spesielt. Vygotskij er representant for kognitiv læringsteori. I behavioristisk læringsteori ser man på den ytre atferden som vises. Betinging er sentralt for læring. Den mest kjente betingingen er belønning og straff. Teorien stod sterkt i skolen på 60 og 70 tallet. Repetisjon og miming ble sett på som sentrale metoder for læring (Jerlang, 2007). Kognitiv læringsteori kjennetegnes ved at det er de indre strukturer som er sentralt. Vygotskij viser til begreper som ”scaffolding” og den proksimale sone. Begrepene forklarer den støtten elevene trenger fra personer med mer kunnskaper om et tema for å kunne lære, og dermed utvikle seg (Vygotskij & Kozulin, 2001).
Definisjonen av andrespråk er knyttet til dets relevans i samfunnet der det læres (Berggreen & Tenfjord, 2005). Cummins modell for andrespråksinnlæring illustrerer graden av kontekstuell støtte en oppgave eller aktivitet krever. Jeg har knyttet kontekstuell støtte sammen med ”scaffoldingsbegrepet” (Cummins, 2000). Jeg viser også til Ellis prinsipp om ”input”, og forhandling om mening (Ellis, 1997). Teori om leseopplæring knytter jeg til Kulbrandstad sin forskning. Sentralt her er Gudschinskys modell for språkvalg i leseopplæringen. Modellen viser tydelig at leseopplæring på morsmålet er å foretrekke (Kulbrandstad, 2003). I oppgaven viser jeg til skoleforsking fra Afrika. Først har jeg gjengitt noen momenter fra UNESCO sin rapport ”literacy for life” (UNESCO, 2006) Jeg har sett på forskingen i lys av mine forskningsspørsmål. Wedin beskriver den formen for kortale hun fant. Hun viser også til begrunnelser for hvorfor den dominerer i skolen (Wedin, 2006). Adekola og Williams sin forskning kaster lys over konsekvenser språkvalget har for elevene, begrunnelser for språkvalg og valg av metoder. Williams sier også noe om fokus på struktur i stedet for innhold i undervisningen han observerte (Adekola, 2007; Williams, 2004). Brock-Utne viser også til kortale som den dominerende arbeidsmåten (Brock-Utne, 2006b). Mine undersøkelser fant at den dominerende metoden var kateterundervisning, der kortale var den mest brukte arbeidsmåten. Dette bygger på en behavioristisk tradisjon der gjentakelser og miming er sentrale elementer. Jeg avdekket også en mangel på aktiviteter der innhold var i fokus. Mangelen gjaldt både i leseopplæringen og begrepsinnlæringen. Kortalen ble brukt som en forsvarstrategi for å skjule manglende språkkunnskaper. Jeg har vist at landet har en kompleks språksituasjon. Lærerne hadde litt ulikt syn på opplæring på morsmål. Den ene læreren ønsket morsmålsopplæring for alle, i hele grunnskoleløpet. Den andre nevnte ikke morsmål, annet enn at det var et hinder å ikke kunne morsmålet til alle elevene. Oppgaven viser at lærerne hadde kunnskaper og et ønske om å benytte andre undervisningsmåter.
English: This is a casestudy of two first grade classes in a primary school in Namibia. My findings were collected through interviews with the teachers an observation in the classroom. The topic for the thesis is how the teachers meet pupils who don`t understand the language in which the teaching is taking place. I have three questions, I try to answear. These are:
1) What kind of knowledge, thoughts and attitudes do the teachers in my case impart through interviews, about language acquire and learning in a bilingual context?
2) Which ideas do they put into across about teaching in this context?
3) In which ways do this knowledge, attitudes and thoughts appear in their way of teaching, when focusing on reading- and language acquisiton? The theoretical frame of this thesis is theory about how individuals learn, with focus on behaveoristic theory and cognitive theory of learning. Bilingual education is a topic in the theoretical part. Theory about reading in a bilingual context plays an important role in the thesis. Vygotskij is representing the wiev of cognitivet theory. Behaviourisms was heavily used in the schools in the sixties and seventies (Jerlang, 2007) Cognitive theory has its focus on inner structures. Vygotskij is referring to terms as “scaffolding” and ”proksimale zone of development”. The terms explains the support the students needs from persons with more knowledge on a topic to be able to learn, and thereby evolve (Vygotskij & Kozulin, 2001) The definition of second language is connected to its relevans in the society. Cummins` model of second language acquisition illustrate the need of contextuel support (Cummins, 2000). I have connected the theory about contextual support together with the word scaffolding. I will also comment Ellis` theory about input and negotiation about meaning.Theory about reading skills is based on Kulbrandstad`s research (Kulbrandstad, 2003). I will describe Gudschinsky`s model about selection of language of instruction in the early reading acquisition. This model shows that instruction on the mothertounge is to prefer.
I have also commented on research about education from other countries in Africa. I have discussed this research according to my questions. Wedin have described the method about speaking as in a choir. She also make explanations about why the teachers use this method (Wedin, 2006). Adekola and Williams talks about what consequenses the selection of a language as medium of instruction can be for the learners (Adekola, 2007; Williams, 2004). Williams also comment the focus on structure instead of content in texts. My research also shows that the main method was “talking loud as in a choir”. This method is based on a behaveoristic tradition. I also found a lack on focus on the content. The teachers in my research har different opinions about education on the mothertongue. One said she would prefer education on the mothertongue for all learners. The other did not mention mothertongue education. She felt is was difficult to communicate with the learners which had a different mothertongue than she. My research shows that the teachers had knowledges about other methods, and wanted to use other methods. | en |
