| dc.description.abstract | Norsk sammendrag
Denne oppgaven handler om utfordringer knyttet til arbeid i segregerte opplæringstilbud for elever med ulike funksjonshemminger som har all sin opplæring etter § 5.1. i Opplæringsloven (Kunnskapsdepartementet, 1998).
Når jeg her snakker om segregerte opplæringstilbud vil det si at skolen har utviklet et eget opplæringstilbud innenfor normalskolen for elever med ulike funksjonshemminger. Disse elevene har spesialundervisning innen alle opplæringsområder som skal dekkes ut fra sakkyndig vurdering. Elevene har fast tilhørighet i en segregert gruppe, men kan også ha et tilbud sammen med trinnet de tilhører i enkelte fag eller timer tilpasset sitt nivå. Utgangspunktet for å opprette slike segregerte opplæringstilbud kan være et kategorisk perspektiv på vansker. Dette vil bli beskrevet nærmere i oppgaven (Nordahl og Sunnevåg, 2008).
Det er i dag ca 4000 elever i grunnskolen som har sitt opplæringstilbud i segregerte grupper (Meld. St. 18, 2010/11). Tall på elever i slike opplæringstilbud i videregående skole finnes ikke. Det er lite dokumentasjon om kvaliteten på de segregerte opplæringstilbudene. Ut fra undersøkelser gjort av Nordahl og Hausstätter i 2009 vet man at ca. 1/3 av årstimene som blir benyttet til spesialundervisning blir dekket av assistenter. Denne utstrakte bruken av assistenter kan reise spørsmål om rollen til assistentene og hvordan dette påvirker kvaliteten på tilbudet i spesialundervisningen (Nordahl og Hausstätter, 2009). Men etter mitt syn reiser det også spørsmål omkring rollen til lærerne i de segregerte opplæringstilbudene, og hvilke utfordringer de ansatte i segregerte opplæringstilbud kan stå ovenfor. Jeg har derfor formulert følgende problemstilling;
Hvilke utfordringer karakteriserer segregerte spesialpedagogiske opplæringstilbud i grunnopplæringen?
Jeg har herunder valgt å sette fokus på utfordringer knyttet til ulikhet i kompetanse og utfordringer knyttet til bruk av skjønn blant lærere og assistenter som arbeider i segregerte opplæringstilbud.
Ut fra fokusområdene vil jeg også rette blikket mot spørsmål knyttet til forsvarlighet i opplæringstilbudet for de elevene dette omhandler. For all offentlig virksomhet gjelder et krav om forsvarlighet. I forhold til spesialundervisning skal forsvarlighet ivaretas gjennom saksgang knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning. Når man velger å opprette segregerende undervisningstilbud for elever må dette kunne begrunnes pedagogisk og faglig ut fra den enkelte elvens behov (Nordahl og Hausstätter, 2009). Viktige styringsdokumenter i grunnskolen er Opplæringslovens forskrifter, Kunnskapsløftet, rundskriv og veiledere. Allikevel er det en del områder hvor dokumentene er tause. Hva som kan regnes som pedagogisk forsvarlig vil endre seg i takt med ny viten innenfor pedagogikkfaget, samt politiske ideologier og samfunnsmessige endringer. Det er derfor både skoleeier, skoleledelsens og det pedagogiske personalet sin plikt å holde seg oppdatert (Nordahl og Hausstätter, 2009).
Det empiriske grunnlaget for oppgaven er intervjuer med lærere og assistenter innenfor segregerte opplæringstilbud. Intervjuene har fokus på hvilke utfordringer som oppleves i det daglige arbeidet gjennom ulikhet i kompetanse og ulik bruk av skjønn. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er knyttet til systemteori med vekt på Luhmann sine teorier om kommunikasjon og tillit. Jeg har også trukket fram teori omkring profesjonalitet med vekt på kompetanse, bruk av skjønn samt taus kunnskap. Viktige referanser her er Grimen (2008), Damsgaard (2010) samt Polyanyi (1966).
Jeg har i denne oppgaven satt mye fokus på ”Utdanningsdirektoratets veiledningshefte for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning” (2009). Dette heftet skal bidra til at prinsippet om forsvarlighet blir ivaretatt. Jeg har derfor sett spesielt på hva man finner i dette heftet når det gjelder kompetanse hos personalet og bruk av assistenter.
Kort sagt tyder funnene mine på at det innenfor de segregerte opplæringstilbudene kan danne seg drøftinger på minst to nivåer. For det første drøftinger som går på opplæringens organisering og struktur, og slik danner det seg spørsmål om forvarlighet. Funnene mine viser blant annet at assistenter driver undervisning og har oppgaver som i normalskolen vanligvis blir dekket av lærer. Dette kan være en utfordring i forhold til spørsmål omkring forsvarlighet i opplæringstilbudet for eleven i segregerte opplæringstiltak.
For det andre danner det seg drøftinger omkring den direkte praksis i de segregerte opplæringstilbudene. Funnene mine tyder på at lærere og assistenter i segregerte opplæringstilbud står ovenfor utfordringer som særlig knytter seg til kommunikasjon, samarbeid og tillit.
Mitt utvalg og mine funn er i så liten skala at man ikke kan trekke noen gyldige slutning ut av dette. Men jeg håper at mitt bidrag kan være med på å rette blikket mot de segregerte opplæringstilbudene for mennesker med ulike funksjonshemminger slik at de blir gjenstad for økt oppmerksomhet blant forskere. På den måten kan vi få vite mer både om hvordan det går med disse elvene, om opplæringen kan betraktes som forsvarlig, og om kompetansen til menneskene som arbeider der er riktig. | no_NO |
| dc.description.abstract | English:
This thesis deals with the challenges related to working with segregated educational provisions for students with various disabilities, whose education is based on chapter 5, section 5-1 of the Eduction Act (Ministry of Education and Reseach, 2000).
Segregated education means that the school has developed special education provisions within the regular school system for students with various disabilities. These students receive special education within all the parts of the curriculum that must be covered, based on an expert evaluation. The students belong to a segregated group, but can also be taught together with the other students in their grade level within certain subjects, or adapted to their level. The reason for establishing such segregated educational provisions can be a categorical perspective on disabilities. This will be examined in further detail in the thesis (Nordahl and Sunnevåg, 2008.)
Currently, there are about 4000 students in primary and lower secondary school who are being educated in segregated groups (Meld. St. 18, 2010/11). The number of students on the upper secondary level who receive such education is unknown. There are few available reports on the quality of the segregated educational provisions. Based on studies by Nordahl and Hausstätter in 2009, we know that around 1/3 of the hours spent on special education is covered by assistants. The extensive use of assistants can raise questions about the roles of the assistants and how this affects the quality of the special education (Nordahl and Hausstätter, 2009). In my view, it also raises questions concerning the roles of the teachers in segregated education, and what challenges those who are employed in segregated education may face. Therefore, I have formulated the following problem statement:
What challenges characterize segregated special education provisions in primary, lower secondary and upper secondary school?
I have chosen to focus on challenges related to differences in competence and challenges related to the use of discretion amongst teachers and assistants who are working with segregated education.
Based on the focus areas, I will also raise questions concerning the tenability of the education for the students who receive it. Tenability is always a requirement for the public sector. In the case of special education provisions, tenability is to be maintained through procedures connected to individual decisions of special education. When one chooses to establish segregated educational provisions for certain students, this must be justified pedagogically and professionally, based on the needs of the individual student (Nordahl and Hausstätter, 2009). The Educational Act and its guidelines, The Knowledge Promotion, guides and circulars are all important guiding documents in our education system. Still, there are areas where the documentation is silent. What is considered pedagogically tenable will change as we gather new knowledge within the subject of pedagogy, and with changes in political ideologies and society in general. Therefore, it is the duty of the school’s owner, the school’s management and the teaching staff to keep updated (Nordahl and Hausstätter, 2009).
The empirical basis for this thesis is interviews with teachers and assistants in segregated education. The interviews focus on the challenges they face in their daily work through differences in competence and use of discretion. The theoretical basis for the thesis is related to system theory, emphasizing Luhmann’s theories of communication and trust. I have also highlighted theories concerning professionalism, emphasizing competence, use of discretion and silent knowledge. Important references are Grimen (2008), Damsgaard (2010) and Polyanyi (1966).
In this thesis, I have focused a lot on ”Utdanningsdirektoratets veiledningshefte for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning” (2009) (The Directorate for Education and Training’s guidance booklet for special education and special pedagogy assistance.) This booklet is designed to safeguard the principle of tenability. Therefore, I have especially examined what one finds in this booklets concerning competency within the staff, and the use of assistants.
In short, my findings indicate that two discussions may be raised concerning segregated education provisions. First of all, discussions concerning the organization and structure of the education, and hence questions of tenability are raised. My findings show, amongst other things, that assistants are teaching, and that they are given tasks that are usually covered by the teacher. This may be challenging when it comes to the tenability of the educational provisions for the student receiving segregated educational measures.
Second of all, discussions are raised concerning the practice of segregated educational provisions. My findings indicate that teachers and assistants in segregated education provisions are faced with challenges pertaining to communication, co-operation and trust. | |
