Ingen regel uten unntak

Abstract

Norsk: Frafall i videregående opplæring, - som kanskje er en av vår tids største samfunnsutfordring, har i de senere årene fått økt oppmerksomhet. Det er ved de yrkesfaglige utdanningsprogrammene at flest elever avbryter sin skolegang, - og en av flere forklaringer på dette hevdes å kunne relateres til at opplæring er for teoretisk og fremstår som irrelevant. I dag satses det stort fra utdanningspolitisk hold for yrkesretting av fellesfagene, og det råder en oppfatning om at dette i stor grad vil kunne bidra til økt gjennomstrømning i videregående skole1. I denne oppgaven ser jeg på hvordan norskopplæringen ved yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående skole formes av ulike diskurser. Studien er gjennomført som et case-studie, med semi-strukturerte intervjuer av seks norsklærere ved tre videregående skoler. Diskursanalyse brukes i denne oppgaven både som metode og teori, og suppleres av læreplanteori. Funnene viser at læreplanverket i liten grad styrer norskopplæringens innhold, - det er først og fremst skolekulturen som legger premissene for norsklærernes yrkesutøvelse. Videre viser funnene at det er til dels store forskjeller i hva norskopplæringen består av, og hvilke arbeidsformer norsklærerne kan benytte seg av, - mellom casene, og innad i casene. Oppgaven identifiserer et behov for debatt om hvordan norsk skole i praksis fraskriver seg ansvaret over elevenes læringsutbytte, kvaliteten på opplæringstilbudet og om opplæringen er i tråd med lover og forskrifter gjennom manglende system og kultur for kontroll. 1 (Kunnskapsdepartementet, 2011c)

English: Drop-out rate in secondary education - which is perhaps one of the greatest social challenges, received increased attention in recent years. It is a fact that it is the vocational education programs that most students interrupt their schooling - and one of several explanations for this is claimed to be related to that basic subject is too theoretical and do not appears to the pupils. Today, our government wants to change this by changing the formal curriculum, because they think this will stop drop-out from vocational education. In this study I look at how the basic subject “Norwegian” in vocational education is shaped by different discourses. The study was conducted as a case study, with individual’s interviews of six teachers at three high schools. Discourse analysis in this study is used as both method and theory, and supplemented by curriculum theory. The findings show that it is first and foremost school cultures which serve to determine the teacher's profession. Furthermore, the findings show that there are some major differences in what basic subject “Norwegian” consists of and what methods the teachers can take advantage of, - between the cases and within cases. The thesis also identifies a need for debate about how the Norwegian school disclaims responsibility through lack of control about the quality of educational provision and whether the training is in line with laws and regulations.