Motivasjon og fullføring : hvilken betydning har minoritetsspråklige elevers livsverden for motivasjon og fullføring av norsk videregående skole?

Abstract

Norsk: Bortvalg av videregående opplæring har vært et kjent tema lenge. Jeg ønsker å sette søkelyset på de minoritetsspråklige elevene. Ikke de som slutter, men de som blir. Undersøkelser viser at det er mange minoritetsspråklige elever som fullfører videregående opplæring. En del gjør det innenfor normert tid, andre fortsetter selv om de ikke består, og noen må bruke lengre tid. Hva kan vi lære om motivasjon og fullføring av videregående skole ved å lytte til disse elevene? Er det indre eller ytre motivasjon, begge deler, eller ren plikt som gjør at de fullfører. Jeg har valgt å fokusere på de minoritetsspråklige elevenes livsverden, og har foretatt åtte individuelle intervjuer og to gruppeintervjuer med minoritetsspråklige fra to videregående skoler. Jeg har snakket med elevene om deres kulturelle bakgrunn og støtte fra familien, om venner, deres språklige kompetanse og om skolehverdagen. Oppgaven skrives i et sosiokulturelt perspektiv og resultatene fra undersøkelsen er drøftet særlig i lys av Hoëms sosialiseringsteori og Bourdieus teorier om kapital. Resultatene fra undersøkelsene ga flere svar, men det var særlig noen forhold som informantene framhevet som viktige i forhold til å fullføre norsk videregående skole. Venner bidrar til at de møter på skolen, men det er læreren og måten læreren underviser på som særlig bidrar til at de fullfører. I tillegg er det informantenes bakgrunn, som for mange motiverer til fullføring. Slik jeg tolker informantenes utsagn, er de drevet av en blanding av indre og ytre motivasjon, og for noen også en type pliktfølelse. Ellers kan det se ut til at utfordringen for videregående skole ligger i å tilpasse opplæringen slik at alle elever får et likeverdig tilbud.

English: It is nothing new that students drop out of upper secondary schools. However, my target is the minority language students, not the drop outs, but those who stay in school. Studies show that many minority students complete upper secondary school. Some of them within stipulated time, others continue even if they do not pass any exams, and some use longer time than stipulated. What can these students teach us about motivation and completion of upper secondary school? Is it an inner or outer motivation, both, or is it duty that makes them complete school? My focus is on the life world of the minority students and I have thus made eight individual interviews and two group interviews with minority speakers from two upper secondary schools. I have talked with the students about their cultural background and support from their families, about their friends, their language proficiency and also about their daily life at school. The research is viewed from a social cultural perspective and the results of the research are discussed within the socializing theory of Hoëm and also the capital theory of Bourdieu. The results of the survey gave several answers, but there were some major conditions which the informants put forward as important regarding completing a Norwegian upper secondary school. Friends may contribute to attendance in school, but it is the teacher and the way of teaching that are the most important factor for completion. Also, the background of the informant is of importance. My evaluation of the informants’ statements is that there is a mixture of inner and outer motivation and also for some, a type of duty that makes them complete school. Thus, the challenge of the upper secondary school lies in adjusting teaching in order to give all the students an equal offer.