| dc.description.abstract | Norsk: Siden den nye rammeplanen og barnehageloven trådte i kraft i 2006 har barns medvirkning fått en sentral plass i barnehagen, og personalet i barnehagen er forpliktet til å jobbe med barns medvirkning ut fra barnets alder, funksjonsnivå og modenhet. I denne masteroppgaven ønsker jeg å belyse hvordan personalet tilrettelegger for barns medvirkning i det daglige arbeidet, og da med et spesielt fokus på hvordan de tilrettelegger dette for de minoritetsspråklige barna. Jeg ønsker å finne ut hva personalet legger i begrepet barns medvirkning; hvilke refleksjoner de jobber ut fra, og hvordan dette kommer til uttrykk i noen utvalgte situasjoner i samspillet mellom voksne og barn inne på avdelingen. For å kunne belyse denne tematikken har jeg innhentet et empirisk materiale gjennom feltarbeid i en barnehage. Feltarbeidet foregikk over en periode på to måneder, hvor jeg observerte inne på to avdelinger, og det ble gjennomført to gruppeintervjuer med personalet. Hensikten var å frembringe beskrivelser fra barnehagens praksis som kunne kaste lys over følgende problemstilling: ”Minoritetsspråklige barns medvirkning i barnehagen, hvem blir sett og hørt” Teoretiske perspektiver i oppgaven er en gjennomgang av begrepene selvbestemmelse, medbestemmelse og medvirkning, krysskulturell forskning innen barneoppdragelse, sosialisering og ulike sosiokulturelle aspekter som må være tilstede for å gi barna med minoritetsbakgrunn mulighet for medvirkning. Videre har jeg sett på kommunikasjons- og relasjonsformer mellom voksne og barn som kan virke fremmende eller hemmende i forhold til barns medvirkning. Presentasjonen, analysen og drøftingen av det empiriske materialet viser at barns medvirkning i liten grad ble diskutert i forhold til de minoritetsspråklige barna, og dette kom til uttrykk inne på avdelingen i forhold til hvilke barn som ble sett og hørt.
English: Since the new framework and kindergarten law commenced in 2006, children’s participation has gained a high position in the kindergarten, and the staff is obligated to work with children’s participation based on the child’s age, level of functionality and maturity. I therefore wish in this thesis to take a closer look at how the staff accommodates the children’s participation in the daily routine, and especially how it accommodates this for the minority linguistic children. I wish to find out how the staff interprets the phrase “children’s participation” and how this shows in some selected situations within the interactions between adults and the children. To light this thematic I have collected data through fieldwork in the kindergarten. The fieldwork took place over two months, where I observed two divisions in a kindergarten and conducted two group interviews with the staff. The purpose was to sample experiences from the kindergarten that might shed light on the subject matter.
"Minority children's participation in the kindergarten, who are seen and heard"
The theoretical perspectives I looked into in this thesis were reviews of the terms self-determination, co-determination and participation, cross-cultural research on children, socialization and various socio-cultural aspects, that must be present to provide the children with minority backgrounds the opportunity for participation. Moreover I looked at communication and relationships between adults and children who promoted or hindered in relation to child participation. The presentation, analysis and discussion of the empirical material shows that the children's participation in a small degree was discussed in relation to the minority linguistic children, and this became observable within the kindergarten in relation to the children who were seen and heard. | en |
