"...å få det naturlig inn..." : hvordan er profesjonsutøveres intensjoner om og forutsetninger for en ressursorientert tilnærming til språklig mangfold i barnehagen?

Abstract

Norsk: ”… å få det naturlig inn” er en masteroppgave i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark. Bakgrunnen for studien er styringsdokumenter og sentrale politiske tiltak sin vektlegging av barnehagens betydning for minoritetsspråklige barns språkferdigheter før skolestart, samt betydningen av å se språklig og kulturelt mangfold som en ressurs. Forskning viser til at barnehager har en praksis som ikke møter minoritetsspråklige barn ut fra rammeplanens og myndighetenes intensjoner. Studien søker en forklaring på dette ved å se på intensjonene om og forutsetningene for en ressursorientert tilnærming til språklig mangfold hos pedagogiske ledere og styrere fra tre barnehager med norskspråklige og minoritetsspråklige barn. Det empiriske materialet bygger på halvstrukturerte individuelle intervjuer og gruppeintervjuer. Resultatene analyseres og tolkes i lys av et sosiokulturelt perspektiv med vekt på Hoëms sosialiseringsteori og Bourdieus begreper språklig og kulturell kapital, og i lys av språklige forutsetninger med vekt på Cummins og Vygotskij. Funn drøftes også mot profesjonsteori. Analysen samles under tre hovedkategorier: flerkulturelt innhold, språkstimulering og pedagogens sosiokulturelle kompetanse. Studien viser at å forstå flerkulturell praksis ut fra et ressurs- eller problemperspektiv er av betydning for hvordan stimulering og utvikling av barns språklige kompetanse arter seg. Studien viser videre at pedagogenes intensjoner og forutsetninger ikke oppfyller kriteriene som stilles til en ressursorientering til språklig mangfold i barnehagen. Barnehagene gir i liten grad barn stimulering på morsmål, og flere profesjonsutøvere ser ut til å mangle og samtidig ønske flere perspektiver og et større kunnskapsrepertoar tilpasset minoritetsspråklige barns forutsetninger. Studien viser at dette er nødvendig for at minoritetsspråklige barns behov ikke skal forsvinne i den generelle pedagogikken. Pedagogenes beskrivelse av egen sosiokulturell kompetanse viser at de mangler teoretiske perspektiver om tospråklig- og flerkulturell pedagogikk, som er en forutsetning for å kunne ivareta kriteriet om å integrere språklig og kulturelt mangfold i barnehagens pedagogikk, innhold og organisering. Pedagogene evner derfor ikke å tilrettelegge for tospråklig utvikling og læring, som er et av kriteriene for ressursperspektivet. Tospråklig personale trekkes frem som viktige for å ivareta minoritetsspråklige barns behov og ressurser, og for å synliggjøre og anerkjenne det språklige og kulturelle mangfoldet. Konklusjonen er at for å kunne reflektere verdiene og mandatet som offentlige dokumenter uttrykker, kan det se ut til å fortsatt være behov for kunnskapsbygging innenfor det barnehagelige feltet når det gjelder språklig og kulturelt mangfold.

English: ”…to let it be a natural part” is a master’s thesis in adapted education at Hedmark University College. The background for the study is statutory documents and the emphasis that central, political measures has placed on the value of kindergartens for the language skills of minority children in pre-school age, in addition to the importance of seeing linguistic and cultural diversity as a resource. Research indicates that the practice in kindergartens does not meet minority children according to the National framework plan and the authorities’ intentions. The current study seeks an explanation for this by investigating the intentions of and preconditions for a resource-oriented approach to linguistic diversity among preschool teachers and head teachers from three kindergartens with Norwegian and minority speaking children. The empirical material is based on semi-structured individual interviews and group interviews. The results are analyzed and interpreted in the light of a socio-cultural perspective emphasizing Höem’s theory of socialization and Bourdieu’s concepts linguistic and cultural capital, and in light of linguistic preconditions emphasizing Cummins and Vygotskij. The findings are additionally discussed in relation to theory of professionalism. The analyses are grouped in three main categories; multicultural content, language stimulation, and the socio-cultural competence of the preschool teachers. The study shows that understanding multicultural practice from a resource- or problem perspective is of importance in regard to how stimulation and development of children’s linguistic competence manifests itself. Further, it was found that the intentions and preconditions of the preschool teachers do not meet the criteria set for a resource orientation towards linguistic diversity in kindergarten. The kindergartens provide to a small extent the children with minority first language stimulation and several practitioners seem to lack and simultaneously wish to obtain new perspectives and extended knowledge adapted to the preconditions of minority children. The study shows that this is necessary for preventing the needs of minority speaking children from disappearing within the general pedagogy. The preschool teachers’ description of their own socio-cultural competence shows that they lack theoretical perspectives on bilingual and multicultural pedagogy, which are required in order to ensure the criterion of integrating linguistic and cultural diversity in the kindergarten’s pedagogy, content and organization. As a result, they are not capable of arranging for bilingual development and learning, which is one of the criterions of the resource perspective. Bilingual employees are highlighted as important take care of the needs and resources of 7 minority children, and to visualize and recognize the linguistic and cultural diversity in the kindergarten. The conclusion is that in order to reflect the values and mandate that public documents express, there still seems to be a need for extended knowledge within the field of kindergarten theory when it comes to linguistic and cultural diversity.