Leseopplæring : hvilket teoretisk perspektiv har lærer, og hviken oppfatning har de av tilpasset leseopplæring?

Abstract

Norsk: Dette er en masteroppgave i Tilpasset opplæring ved Høyskolen i Hedmark. Tema for oppgaven er leseopplæring. Mange lærere opplever at leseopplæringen er utfordrende fordi Opplæringsloven (1998) § 1-3 sier at all opplæring i skolen skal være tilpasset, og fordi forsking viser at lesing er en kompleks ferdighet som krever at man er åpen for ulike teoretiske tilnærminger. På grunn av dette er problemstillingen i denne oppgaven: Hvilket teoretisk perspektiv har lærere, og hvilken oppfatning har de av tilpasset leseopplæring? Undersøkelsen er begrenset gjennom tre ulike teoretiske perspektiv som blir satt opp mot hverandre. Dette er behavioristisk perspektiv, kognitivt perspektiv og sosiokulturelt perspektiv. Begrepet tilpasset opplæring blir definert gjennom en smal og en vid forståelse. Vitenskapsteoretisk har jeg støttet meg til fenomenologi og gjennomført fire kvalitative intervju med lærere som arbeider på 1. trinn i grunnskolen. Lærerne har svart på spørsmål om valg av innhold og undervisningsmetoder i leseopplæringen, og sin oppfatning om tilpasset leseopplæring. Funn fra undersøkelsen blir presentert gjennom en personbasert analyse som knytter funnene opp mot teori. Lærerne i undersøkelsen viser ulike teoretiske perspektiv og framstår som eklektiske. Det vil si at de velger innhold og undervisningsmetoder i leseopplæringen etter sin subjektive kunnskap om hva de finner riktig og tiltalende ut i fra flere teorier og erfaring. Min konklusjon er allikevel at et behavioristisk perspektiv har størst utbredelse, og i stor grad preger leseopplæringen i skolen. Lærerne i undersøkelsen viser et individ fokus og en smal forståelse av begrepet tilpasset opplæring. Dette kan føre til ulike utfordringer i praksis. Gjennom et behavioristisk perspektiv kan for eksempel minoritetsspråklige elever få problemer med å følge den faglige progresjonen, og en smal forståelse av begrepet tilpasset opplæring gjør at lærere sliter og føler at de kommer til kort for å tilfredsstille de formelle kravene i Opplæringsloven.

English: This is a Master in adapted learning at Hedmark University College. The theme is reading education. Teachers face challenges in providing reading instruction because the Education act says that all education in schools should be adapted. But theory shows that reading is a complex skill, which requires that one is open to different theoretical approaches when we want to understand how pupils learn to read. The problems in this paper are: Which theoretical perspectives have teachers, and witch understanding have they for adapted learning? The study is limited by three different theoretical perspectives which are set against each other. These perspective are behavioral, cognitive and socio-cultural. Adapted learning is evaluated through a narrow and broad understanding. I support my scientific theory to phenomenology and four qualitative interviews with teachers who work at first stage in primary school. Discoveries from the survey will be presented by a person based analysis, which links the results to the theory. Teachers in this study show different theoretical perspectives, and sums to be eclectic which choose contents and methods of reading instructions for what they consider will appropriate and appeal in their basis of experience and education. My conclusion is that one behavioral perspective is the most widespread one, and it characterizes reading instructions in schools, and that teachers have a narrow perspective on adapted learning. This can lead to different challenges in practice. Through a behavioral perspective, for example, minority language pupils will find it difficult to keep up with the professional development. A narrow understanding of adapted learning make the teachers not feel capable to satisfy the formal requirements of education act.