Lærernes tilpasningsarbeid for evnerike elever i den norske skolen: Hvordan arbeider lærere med å tilrettelegge for gode læringsvilkår for evnerike elever, og hvilke utfordringer ligger i dette arbeidet?

Abstract

Norsk: Dette er en Masteroppgave i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark. Oppgaven er en empirisk undersøkelse som tar sikte på å undersøke hvordan lærere legger til rette for en tilpasset opplæring for evnerike barn, i tre forskjellige norske grunnskoler. Bakgrunnen for undersøkelsen bunner i den siste tidens fokus i medier, på hvordan slike evnerike elever har det i norske skoler. Stort sett har hovedfokuset i forskningen og andre hovedfagsoppgaver belyst dette fra en side, nemlig fra foreldrene og elevens ståsted. På bakgrunn av dette ønsket jeg å undersøke hvilke utfordringer disse lærerne har i arbeidet med evnerike elever, med fokus på tilpasset opplæring. Dermed tar oppgaven sikte på å belyse dette fra et lærerperspektiv. Helt konkret ligger fokuset på å undersøke hvilke tanker lærerne har rundt sitt arbeid med evnerike elever. Videre tar oppgaven sikte på å undersøke hvordan lærerne i denne studien planlegger og forholder seg til slike elever, i en skole der undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse. Gjennom tematisering og meningsfortolkning deles det transkriberte materialet opp i tre hoveddeler der fokuset ligger på tilpasset opplæring, lærerens opplevde rolle overfor evnerike elever og lærerens holdninger til slike barn. Dette materialet blir drøftet og tolket opp mot teorier omkring anerkjennelse, motivasjon og differensiering. Ved siden av dette sammenlignes informantenes uttalelser opp mot relevant forskning på dette området. Undersøkelsen viser at de fleste av lærerne møter på utfordringer i arbeidet med å tilpasse undervisningen for de evnerike elevene, der planleggingen må foregå på et bredt plan og den sammensatte klassen oppleves som hindringer for god tilrettelegging. Videre peker samtlige lærere på tidsaspektet som en utfordring, der det ikke er rom for å se og møte alle i løpet av en skoledag. Lærerne peker også på at klasserommet i dag har mange elever som krever tilrettelegging, dermed blir elever som sliter satt foran i rekken når læreren skal gi sin støtte. Ellers fremkommer det av undersøkelsen av læreren i sin rolle har fokus på å støtte de evnerike elevene i det sosiale. Det fremheves at slike elever lett faller utenfor gruppen og at det tilhører lærerens rolle å veilede og hjelpe eleven mot en sosial aksept. Lærernes holdning overfor de evnerike elevene bærer et preg av en viss frykt for å ikke strekke til, der vanskelige temaer og kompliserte spørsmål fremheves som viktige faktorer for denne usikkerheten.

English: This master’s degree is an empiric survey, aiming to find out how teachers give education to gifted children, at three different Norwegian primary schools. The background for this research has its roots in the recent media focus on how these children function in Norwegian schools. For the most part, research on this area and other master’s degrees highlight these issues from the parents and the gifted children’s perspective. Because of this, it is my wish to research what challenges teachers come across in their work with gifted children, focusing on organization of teaching. This degree aims to see this from a teacher’s perspective. Concretely the focus in this degree lies in researching what thoughts teacher’s have in connection with their work with gifted children. Further, the degree aims to research how teachers plan and relate to gifted children, in a school where the teaching has to be adapted to all students level of development, in a compound class, with students of different abilities. The schematizing and interpretation in this research divides the transcribed material into three main parts, where the focus lies on adapting of the education, the teacher’s perceived role as a teacher for the gifted child and the teacher’s attitude towards these children. This material is discussed and interpreted against theories of recognition, motivation and differentiation. Next to this, the statements made by the teachers, are compared with relevant science on this area. This research shows that most of the teachers face challenges in their work with adapting the education for the gifted children, it requires preparation and planning on a broad plan, and the compound class is perceived as an impediment for god planning. All of the teachers point to the lack of time as a challenge, and that it is difficult to meet every individual learning need. The teachers also point out that today’s class holds a lot of pupils, with the need of adaption training. Students who are struggling get their needs met, before most gifted children. This research also shows that the teachers, within their role, have focus at supporting the gifted children in social relationships. They emphasize that these children often experience exclusion of social relationships, therefore is it within the teacher’s responsibility to guide and help these children towards social acceptance. The teacher’s attitude towards gifted children is marked by a certain “fear” of not being good enough, where difficult topics and complicated questions is emphasized as important reasons for this uncertainty.