Hvorfor kommer de ikke? Minoritetsspråklige foreldres erfaringer med hjem-skole-samarbeid i lys av teorier om makt og anerkjennelse

Abstract

Norsk sammendrag Dette er en masteroppgave i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark. Oppgaven er en empirisk undersøkelse av minoritetsspråklige foreldres erfaringer med hjem–skole-samarbeid. Bakgrunnene for undersøkelsen er forskning som viser at samarbeidet mellom hjem og skole er viktig for elevenes resultater i skolen, samtidig viser det seg at minoritetsspråklige foreldre i mindre grad møter på foreldremøter og det kan synes som om de i mindre grad kjenner skolens forventninger. Lærere på sin side uttrykker at det er vanskelig å samarbeide med de minoritetsspråklige foreldrene. Undersøkelsen ser på hvilke erfaringer de minoritetsspråklige foreldrene har med samarbeidet. Ut fra et perspektiv om at minoritetsspråklige foreldre har dårlige muligheter til å bli hørt, kan det være viktig å gi dem en ”stemme”. Dette gjør jeg gjennom å få fram deres erfaringer i foreldresamarbeid og belyse temaer som er relevante i en mangfoldig skole. Det emiriske materialet bygger på 10 kvalitative halvstrukturerte intervjuer med minoritetsspråklige foreldre som alle har barn ved den samme ungdomsskolen. Det empiriske materialet blir analysert og tolket ut fra Honneths anerkjennelses teori og Bourdieus teorier om makt og kulturell kapital. Funnene blir presentert i form av fire narrativer, hvor foreldrene får slippe til med sine erfaringer, de øvrige informantenes utsagn kommer fram under tolkningen og analysen av materialet. Funnene viser at minoritetsspråklige foreldre er en uensartet gruppe, og det er derfor av betydning at de anerkjennes på individnivå. Viljen til samarbeid finnes, men det kan se ut til at begge parter mangler kunnskap om hvordan. Videre viser undersøkelsen at de fleste foreldrene ønsker et bedre og hyppigere samarbeid med skolen. De er i liten grad fornøyd med skolens håndtering av problemer. De synes for øvrig at skolen gir mye informasjon, og så sant man forstår innholdet er dette god og nyttig informasjon. Funnene blir drøftet ut fra teorier om makt og kulturell kapital, og det kan se ut til at skolen i liten grad klarer å anerkjenne familiene for deres ulike kulturelle kapital og foreldrene har liten innflytelse på det som skjer i skolen. Tendensen til at skolen reproduserer forskjeller finnes fortsatt. Det er min mening etter å ha jobbet med denne oppgaven at et godt hjem–skole-samarbeid må bygge på anerkjennelse innen alle de tre sfærene vi kjenner fra Honneth.

Engelsk sammendrag (abstract) This paperwork is the thesis for a master degree in tilpasset opplæring at Hedmark University College. The treatise is based on an empirical study with minority parents and their experiences with the home–school cooperation in Norway. The basis for the study is research that indicates that the cooperation between the home and the school, has a direct influence to the pupils results and at the same time indicates that minority parents have a lower attendance record when it comes to formal meetings at the school, and that may stand as witness of their failing understanding of the schools expectation to parents. The teachers however express a difficulty in working with the minority parents. The research looks into experiences the parents have with the collaboration. Working with the notion that parents from a minority culture have fewer possibilities to be heard, it might prove useful to give them that “voice”, I do this to emphasize their experiences with the school while trying to shed some light on the themes that are relevant in a diverse school. The empirical material is based on 10 qualitative half-structural interviews with minority parents who all have got pupils at the same high school. The empirical material is analyzed and interpreted through Honneths’ theory of recognition and Bourdieus’ theory of habitus and cultural capital. The findings are presented in the form of 4 narratives, where the parents are presented through their experiences. The result of the material portrays the minority parents as a diversified group, which in turn signifies that they must be recognized at an individual level. The will of cooperation is clearly present, but it seems that both parties lack the knowledge of the way that should be followed. It furthermore shows that the parents want a better and more frequent collaboration with the school. The parents are not content with the school’s problem solving skills. They do think that the schools give out plenty of information. The findings are deliberated through the mentioned theories on recognition and cultural capital, and it may appear as the schools to a fairly great extent fail to recognize the families for their cultural capital and that the parents hardly have any influence to what is going on at their school. The tendency that the school reproduces differences is still valid. It is in my opinion, after having worked with this thesis, that a home–school-cooperation, must be built on all three spheres that we know from Honneth’s theory of recognition.