dc.description.abstract | Dette er en Masteroppgave i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark. Oppgaven er en empirisk undersøkelse av tre barnehager med etniske minoritetsbarn og norske barn.
Bakgrunnene for undersøkelsen er at forskning viser at barnehager har en praksis som ikke
svarer til de betingelser man må stille til innholdet i en flerkulturell pedagogikk.
Undersøkelsen søker å finne forklaring på hvorfor det er sånn ved å se på de intensjoner barnehagene har for flerkulturelt innhold og hvordan pedagogene begrunner disse
intensjonene.
Det emiriske materialet bygger på 3 kvalitative ikke-strukturerte gruppeintervju med
pedagogisk personale fra tre barnehager med etniske minoritetsbarn og etnisk norske barn.
Det empiriske materialet blir analysert og tolket med to ulike innfallsvinkler. Den ene
innfallsvinkelen bruker aspekter ved flerkulturell pedagogikk som analyseredskap. Det teoretiske rammeverket for analysen er teori om sosialisering i et sosiokulturelt perspektiv og om dobbeltkvalifisering gjennom kultursammenligning. Den andre innfallsvinkelen setter funnene i forhold til profesjonsteori med utgangspunkt i begrepene taus kunnskap, og handlingsekompetanse.
Funnene viser i lys av teoriramme om flerkulturell pedagogikk, at det pedagogiske personale i barnehagen har to ulike begrunnelser for et flerkulturelt innhold i barnehagen: støtte for etniske minoritetsbarn sosialisering, og at flerkulturelt innhold i barnehagen er et grunnlag for kultursammenligning. Funnene viser også at parallelt med at pedagogene inntar disse to ulike perspektivene, skjer det også en endring av fokuseringen på hvilke barn det flerkulturelle innholder er for. Når perspektivet på flerkulturelt innhold er på sosialisering er de for de enkelte etniske minoritetsbarn på individnivå, og når perspektivet er på kultursammenligning
er målgruppa norske barn. Dette viser at pedagogene i barnehagen ikke har et helhetssyn på etniske minoritetsbarn. Funnene viser videre at alle informantene har lang erfaring med å ha etniske minoritetsbarn i barnehagen.
Funnene blir drøftet og tolket i lys av profesjonsteori. På bakgrunn av denne drøftingen og tolking viser undersøkelsen at pedagogene i barnehagene har intensjoner om flerkulturell pedagogikk i barnehagen, men at de mangler et nødvendig grunnlag for å gjøre dette. Det de mangler er eksplisitt teoretisk grunnlag for å få en helhetlig forståelse av etniske minoritetsbarn både på individnivå og på gruppenivå. Dette er en forutsetning for å
tilrettelegge for en flerkulturell pedagogikk i barnehagen. | en |