Omsorgssvikt - hvor alvorlig er alvorlig nok?

Abstract

Sammendrag: I denne kvalitative studien ønsker jeg å undersøke hvordan lærere oppfatter og forstår meldeplikten de er pålagt til barnevernet ved bekymring rundt et barns omsorgssituasjon, og hvilke faktorer som kan føre til at lærere avventer å benytte meldeplikten. Diskusjoner i media og statistikk på området tyder på at det muligens forekommer en underrapportering fra skolene og til barnevernet på dette området. Studien søker derfor å se på hvilke faktorer som spiller inn på avgjørelsen om å melde eller ikke melde i fra, ut i fra to informanters synspunkt. Studien viser at det er flere faktorer som er av avgjørende betydning for om informantene kontakter barnevernet ved en bekymring rundt et barn, eller om de velger å avvente. Den faktoren som synes å være essensiell, er hvorvidt situasjonen er alvorlig nok, og om lærerne har nok å vise til for å underbygge sine mistanker om omsorgssvikt. Frykt for å skade tillitsforholdet mellom skole og hjem er også en viktig faktor. Mangel på kollegial drøfting er med på å gjøre lærerne usikre på hvorvidt de skal melde til barnevernet. Informantene nevner i tillegg at de savner mer om emnet omsorgssvikt og samarbeid med barnevernet under lærerutdanningen, og at de føler en mangel på kompetanse innen feltet omsorgssvikt. De nevner også at de aldri har fått tilbud om kurs/ etterutdanning innen dette feltet. Det informantene føler er med på å gjøre meldeprosessen lettere, er god kommunikasjon med ledelsen, selv om de også savner noe mer oppfølging i etterkant av sendt bekymringsmelding. Barnevernet føles også som bedre kommunikasjonspartnere nå enn tidligere, i følge en av informantene. Før hadde hun følt at kommunikasjon ble hemmet av at barnevernet var pålagt en strengere taushetsplikt enn dem selv, men at dette hadde forandret seg de senere årene, og at hun nå følte at hun fikk mer tilbakemelding på om det hun gjorde var riktig. Informantene pekte derimot på at de skulle ønske barnevernet var mer synlige i skolen. De foreslo tiltak som egen kontaktperson i barnevernet som et ledd i prosessen med å senke terskelen for å melde fra, i tillegg til at barnevernet kunne komme og gi lærerne kurs i hvordan en kan avdekke omsorgssvikt, hvilke tegn de bør se etter og når det er riktig å melde. De tror at slike elementer kan være med å gjøre det lettere å ta kontakt med barnevernet, om så bare for anonyme drøftinger. Funnene i undersøkelsen tyder på at det er en overførbarhet i forhold til annen teori og empiri. Flere av de samme momentene går igjen i forhold til hva som påvirker avgjørelsen om å kontakte barnevernet eller ei, noe som vil være med å øke oppgavens grad av reliabilitet.

Summary: In this qualitative study I seek to examine how teachers perceive and understand the obligation to notify Child Protective Services (CPS) when they are concerned about child abuse or neglect. I also want to examine which factors that may lead to teachers awaiting or avoiding contacting the CPS. Discussions in the media and statistics suggests that there may be a lack of reporting from the schools to the Child Protective Services. The method used in this study is a semi-structured interview with two teachers, and the purpose of the interview is to find the factors that may affect the decision to report a concern to the CPS or not. The study shows that there are several factors which are essential when it comes to the decision to report or not. The most important factor seems to be whether the situation is serious enough, and whether the teachers have enough evidence to substantiate their suspicions of child abuse or neglect. Fear of damaging the teacher/parent – relationship is also an important factor. The lack of collegial discussions concerning suspicions of child abuse or neglect, may cause teachers to feel uncertain when it comes to reporting. Other factors mentioned in the interviews are lack of information during their teacher training, and lack of competence to reveal child abuse or neglect. In addition, the teachers say that they wish they were offered further training after they have finished their education. Good communication with the principal is a factor that makes the process of reporting to the CPS easier. On the other hand, the teachers who were interviewed said that the principal was not involved in the aftermath of a report. The teachers also claim that the CPS is a better communication partner now than earlier. The CPS has an even more strict policy of confidentiality than teachers have, which had been a dilemma when discussing the children. This has improved according to one of the teachers, and she felt that she got more feedback from the CPS now. On the other hand, both teachers wanted the CPS to be more visible in the school environment. They suggested measures like an own specific contact in the CPS for each teacher, as a part of a prosess to lower the threshold for reporting. They also suggested that the CPS could come to schools and give a lecture on how to reveal child abuse or neglect, and when it is time to make a report. They believe that these type of measures would make it easier to contact the CPS, also when it comes to anonymous consultations. The findings suggest a level of transferability in relation to other theory and empiricism. The same factors recur to some degree in terms of what affects the decision to contact CPS or not, which increases the degree of reliability in this study.