Fiskeundersøkelser i Markbulidammen i forbindelse med søknad om utvidet regulering

Abstract

Norsk: Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) og Østerdalen Kraftproduksjon AS (ØKAS) har utarbeidet et utvidelsesprosjekt for inntaksdammen i Markbulia og nytt Einunna kraftverk i Folldal kommune. Det utredes for tre alternativer: Alternativ 1 med høyeste regulerte vannstand (HRV) på kote 870, alternativ 2 med HRV på kote 869 og alternativ 3 med HRV på kote 870. Den 27.–29. august 2007 ble det foretatt et prøvefiske i Markbulidammen for å vurdere konsekvenser for fiskebestanden av en økt regulering av vannet. Det ble også gjort en befaring/el-fiske av tilløpsbekkene og de delene av Einunna som vil bli berørt av en økt regulering, for å undersøke tettheter av yngel og ungfisk. Einunna nedenfor dammen ble befart for å vurdere betydningen av en minstevannføring på elvestrekket. Status for fiskebestanden Vi fant ørret (Salmo trutta), harr (Thymallus thymallus) og ørekyte (Phoxinus phoxinus) i magasinet. Det ble fanget 67 ørret og 32 harr på en garnserie på 10 garn fisket over to netter. Kondisjonsfaktoren for ørret var 0,90, og fisken hadde under middels årlig tilvekst. Fettindeks var gjennomgående lav. Resultatene tilsier en i overkant tett bestand av mager ørret. Harren i fangsten besto i hovedsak av 1- og 2-åringer, kun én gytemoden harr ble funnet. Harren hadde en bedre fettindeks enn ørreten. Da vi kun fikk to tre år gamle harr (én gytemoden) med stort sprang i vekst, kan vi ikke si noe om videre tilvekst for harrbestanden. Resultatet av prøvefisket tyder på et hardt fiske på de største individene i bestanden, både for harr og ørret. På de berørte elve- og bekkestrekninger fant vi en lav tetthet av fisk. Store deler av det berørte området i Einunna har lavt fall, og bunnen er flat og gir få muligheter til skjul for fisken. Strekningen blir også beskrevet som en kjedelig fiskestrekning, med få skjulmuligheter av Wegge & Brendbakken (2005). Forekomst av gyteområder Det var gjennomgående lav tetthet av ørretyngel i de undersøkte el-fiskesonene. Vi fant 0+ i kun tre av de ti undersøkte sonene; den høyeste tettheten fant vi i Slettfjellbekken (sone 5). Det er sannsynlig at det forgår gyting i flere av de undersøkte sonene, da vi fant ørretyngel der. Antallet var i midlertidig så lavt at bidraget vil være marginalt. Vi fant bare to 0+ harr under undersøkelsene, én fanget i sone 10 og én observert i sone 8. Med kun én større harr funnet i sone 7 tyder dette på en tynn bestand av harr i Einunna innenfor det berørte området. Et godt harrfiske på strekningen er heller ikke nevnt av Wegge & Brendbakken (2005). Det er derfor lite sannsynlig at viktige gyteområder for harr ligger innenfor det neddemte området. Konsekvenser for fiskebestanden av økt regulering Reguleringen vil gi en stor produksjonsøkning i magasinet den første tiden. Det er vanskelig å anslå hvor lenge denne økte produksjonen vil holde seg, men på bakgrunn av magasinets form, jordsmonn og oppfyllingsregime antas produksjonen å kunne holdes seg oppe i flere år etter oppdemming. Magasinet antas å ha et lite volum under LRV. Dette vil sikre en god kontakt med det utvaskede substratet og resirkulering av de frigitte næringsstoffene i mange år fremover. Etter vårt syn vil valg av reguleringsalternativ 1, 2 eller 3 ha liten betydning for fiskebestanden i magasinet. I et kortsiktig perspektiv vil alternativ 1, med mer oppdemt areal, tilføre magasinet mer næring og bedre forhold for fisk i magasinet. I et langsiktig perspektiv vil konsekvensene være de samme. Den økte reguleringen vil mest sannsynlig medføre at den rotfaste vegetasjonen som i dag er til stede i magasinet vil forsvinne og bunndyrproduksjonen vil gå ned. Dette vil i noen grad oppveies av et økt areal og en økt produksjon av zooplankton. Fiskeproduksjonen antas å være tilbake på dagens nivå etter at kortidseffekten av den økte reguleringen er over. En økt regulering synes ikke å medføre store tap av viktige oppvekstområder, ut fra den lave tettheten av fisk som ble funnet. I Slettfjellbekken vil et noe større gyte- og oppvekstområde for ørret bli neddemt ved alternativ 1 (HRV 870) enn ved alternativ 2 (HRV 869). Ved alternativ 3 (HRV 868) blir gyteområdet ikke berørt. Dette gjelder også for sone 10. Begge bekkene har områder ovenfor det berørte området som synes egnet for gyting. En liten reduksjon i rekrutteringen av ørret til magasinet kan synes positivt for bestanden av ørret, da bestanden er noe tett. En økt regulering antas ikke å medføre tap av viktige gyteområder for harr. Effekter av minstevannføring i Einunna nedenfor Markbulidammen Med bakgrunn i elvas topografi vil det kreve en svært høy minstevannføring i Einunna mellom Markbulia og samløp med Marsjøåa for å få en nevneverdig betydning for fisken i elva. Alminnelig lavvannsføring i elva er på 0,5 m3/s (T. Taugbøl pers. med.). Etter vår oppfatning vil selv en minstevannføring på 1 m3/s gi marginale forhold for fisken. Fiskeutsettinger og andre avbøtende tiltak Ut fra dagens noe tette ørretbestand ser vi ingen grunn til å sette ut fisk. En ny vurdering av fiskebestanden bør foretas anslagsvis fem år etter en eventuell utbygging. Med bakgrunn i elvas topografi vil selv store tekniske inngrep og en høy minstevannføring gi marginale forhold for fisk i elveløpet mellom Markbulidammen og samløp Marsjøåa.

English: This report presents results from the fish survey associated with the plans of Glommen og Laagens Brukseierforening (GLB) and Østerdalen Kraftproduksjon AS (ØKAS) for an expansion of the hydroelectric dam Markbulidammen and a new hydroelectric powerplant in Folldal in the county of Hedmark, Norway. The main objective has been to study the status of the fish population today in the regulation dam and the influenced creeks. Three alternative levels of regulation are studied. The main river Einunna was reviewed downstream of the dam in order to consider the impact of level of discharge. The investigations were undertaken during autumn 2007. The survey showed a low density of fish both in the main river and the creeks. It seems likely that a higher level of regulation will probably have little impact on the fish populations in the area. A slight reduction in the density of fish can bring about a positive effect, as the density now seems a little high especially for brown trout in the reservoir. A higher level of regulation does not seem to have a great influence on important spawning grounds for grayling. The river below the dam has a relatively steep gradient and the river bottom is mostly larger boulders and bedrock. Even a high discharge of 1 m3/s would give only marginal conditions for fish.