Samarbeid mellom ansatte og pårørende til personer med en nyoppdaget alvorlig psykisk lidelse

Abstract

Norsk: Denne studien er en del av forskningsprosjektet: «Samarbeid mellom ansatte og pårørende til personer med en nyoppdaget alvorlig psykisk lidelse.» Studien er et samarbeid mellom Divisjon psykiske helsevern, Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering og Høgskolen i Hedmark, Avdeling for helse- og idrettsfag. Gjennomføringen skjer innen Seksjon for utredning, diagnostisering og behandling, som gir et tilbud til unge mennesker med psykoselidelse. Hovdemål: Bygge opp et tilbud, basert på vitenskapelig kunnskap og praksisbasert evidens, som pårørende til de unge nysyke opplever møter deres behov og ønsker. Studien har et handlingsorientert forskningssamarbeidsdesign. Dette prosjektet er fase 2 (2005 – 2007) og bygger delvis på data fra fase 1 (2003-2005): kvalitative forskningsintervjuer med 24 pårørende (10 mødre, 8 fedre, 1 stemor og 5 voksne søsken). Anvendte metoder i fase 2: Fem fokusgruppeintervjuer: Ett med foreldre og ett med ansatte i hver av de fire enhetene, dessuten dialogundervisning, drøftingsmøter og dokumentanalyse. Dataene er bearbeidet ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Foreløpige resultater viser at det har skjedd enkelte endringer i praksis og nedskrevne rutiner i forhold til pårørendesamarbeid. Endringene er ulike i de fire enhetene ut fra hvilke fokusområder de ønsket å fokusere. Endringene vises i at pårørende kommer tidligere med i samarbeidet og at tilbud til pårørende sikres når pasienten flytter fra en enhet til en annen. Det har blitt mer fokus på og tilbud til pasientenes søsken. Det er gjort endringer i ansvarsforhold blant personalet for å sikre tidlig kontinuitet i pårørendesamarbeidet, bruk av saksliste på formelle samarbeidsmøter med pårørende for å klargjøre møtenes hensikt og redusere usikkerhet for de pårørende. Gjennom fokusgruppeintervjuene, drøftingsmøtene og dialogundervisningen har enkelte begreper stått fram som sentrale i forståelsen av hva samarbeidet preges av: Møte, håp, krise, gi og motta informasjon, kompetanse, pårørende som ressurs, behov, kritikk og sinne.

English: This study is part of the research project: «Collaboration between staff and relatives to persons with recently discovered serious mental illness». The study is a collaboration between Innlandet Hospital Trust, Division of Mental Health Care, Department of Psychosis Treatment and Rehabilitation and Hedmark University College, Faculty of Health and Sports. The study is carried out in: Section of assessment, diagnosing and treatment. Main objective of the study: To develop a service, based on scientific knowledge and practice based evidence, which meets the needs of relatives to young people with recently discovered serious mental illness. The overall design is co-operative inquiry. The present study is considered as phase 2 (2005-2007) of a larger study. It is based on data from phase 1 (2003-2005): Qualitative research interviews with 24 relatives (10 mothers, 8 fathers, 1 stepmother and 5 adult siblings) (Nordby & Kjønsberg 2005). Methods used in phase 2: five focus group interviews (one with a group of parents and one interview with professionals in each of the four units), dialogue based teaching lessons, deliberation meetings and document analysis. Data were analysed by means of qualitative content analysis. Preliminary results indicate some changes in practice and procedures which regulate the cooperation with relatives. The changes vary in the four units depending on the focus of development. The changes are manifested by the relatives entering earlier into collaboration with the staff, and that support is given to relatives when the patient is transferred to another unit. There is more focus on and support to siblings. One of the units has changed the distribution of responsibility among the staff to secure continuity early in the collaboration process with the relatives. One unit has introduced an agenda to the relatives before formal meetings to clarify the aim of the meeting and to reduce insecurity among the relatives. During five focus group interviews, dialogue based teaching lessons and deliberation meetings some conceptions have emerged as important to good quality cooperation between relatives and staff: Encounter, hope, crisis, giving and receiving information, qualifications, relatives as a resource, needs, criticism and anger.