Social Networks for Mental Health Clients – Resources and Solution

Abstract

English: Background: Several studies have illustrated the importance of social support and social networks for persons with mental health problems. Social networks may mean a reduced need for professional services, but also help to facilitate access to professional help. The interplay between social networks and professional services is complicated and invites further investigation. Aim: Compare aspects of clients’ experiences with social networks to experiences with professional services and discuss the implications of the findings for service delivery. Method: Quantitative analyses of a sample of 850 informants. Results: Supportive networks exist for a majority of the informants and can also be a substitute for professional services in many respects. Regarding help to recover, social networks may offer qualities equal to those of professional services. Furthermore, there is a positive relationship between trust in a social network and trust in public professional services. Trust in a social network also increases the probability of achieving positive experiences with professional services. Conclusion: Our findings imply that more network qualities should be included in professional services, and also that professionals should assist vulnerable groups in building networks.

Norsk: Dette notatet bygger på en undersøkelse der 850 medlemmer av brukerorganisasjonen Mental Helse svarte på spørsmål om erfaringer med ulike deler av hjelpeapparatet og i hvilken grad de hadde et sosialt nettverk og hvordan dette fungerte. Det ble også krysset av for alder, kjønn, sivilstand, skole- eller yrkestilknytning og bosituasjon. Bakgrunnen for undersøkelsen var et ønske om å forstå mer av samspillet mellom sosiale nettverk og profesjonelle tjenester. Mange studier har illustrert betydningen av sosial støtte og sosiale nettverk for personer med psykiske problemer eller lidelser, og dessuten vist at sosiale nettverk både kan bety redusert behov for profesjonelle tjenester og bedre tilgang til slike tjenester. Vi har likevel begrenset kunnskap om hvordan samspillet mellom sosiale nettverk og profesjonelle tjenester fungerer. Ca. 4000 medlemmer fikk tilsendt spørreskjemaet og knapt 1000 svarte. Støttemedlemmene ble ekskludert fra den kvantitative analysen (men inkludert i kvalitative analyser av det samme utvalget). Cirka 1/3 av respondentene var menn og alderen varierte fra 20 til 80 år, med hovedtyngden mellom 40 og 60 år. 67 % hadde uføretrygd, 13 % var i jobb og 20 % kombinerte trygd med jobb eller studier. Respondentene har erfaringer fra alle deler av hjelpeapparatet, d.v.s. fra tradisjonelle psykiatriske sykehus, DPS-er, dagsentra, individualterapi, familieterapi, hjelpetelefoner, krisesentra, kunst- og kroppsorienterte terapier m.m. Dataene viste at de aller fleste opplever å ha støttende sosiale nettverk. Videre fant vi at disse nettverkene på flere måter kan sies å erstatte profesjonelle tjenester. Når det gjelder hjelp til bedring, kan sosiale nettverk tilby kvaliteter som er på høyde med de profesjonelle tjenestene. Videre fant vi en positiv sammenheng mellom tillit til et sosialt nettverk og tillit til profesjonelle tjenester. Tillit til et sosialt nettverk øker også sannsynligheten for at erfaringene med de profesjonelle tjenestene blir positive. Det er flere konklusjoner som kan trekkes av denne studien. Bl.a. tilsier funnene at nettverkskvaliteter i større grad burde inkluderes i de profesjonelle tjenestene. De åpne nettverksmøtene, hvor profesjonelle og nettverksmedlemmer møtes på mer likeverdig basis, kan her være en god modell. Videre vil det ha stor betydning om profesjonelle kan hjelpe utsatte grupper med å bygge egne nettverk.