Ulv i Skandinavia : statusrapport for vinteren 2004-2005

Abstract

Norsk: Målsettingen med bestandsovervåkingen av ulv vinteren 2004-05 var å utrede antall, utbredelse og ynglinger av flokker, par og andre forekomster av ulv på den skandinaviske halvøya, for deretter å presentere dette i en felles utarbeidet rapport. I Sverige har länsstyrelsene fra og med 2002-2003 hatt ansvaret for registreringer av ulv i de respektive län, mens Viltskadecenter (SLU) fortsatt har ansvaret for den nasjonale kvalitetsikringen i form av koordinering, utredning og sammenstilling av länsstyrelsenes ulveregistreringer. I Norge har Høgskolen i Hedmark som tidligere hatt ansvaret for å koordinere og kvalitetssikre kartleggingen av stasjonære ulver i Norge innenfor rammene av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr (NINA), mens Statens naturoppsyn (SNO) har hatt ansvaret for kartlegging av ikke-stasjonære dyr. Det er samarbeidet med Finland om felles bestandsovervåking av ulveflokker i hele Fennoskandia. Et stort antall personer og mange organisasjoner har bidratt med opplysninger om ulveforekomster. De fleste opplysninger har kommet fra länsstyrelser/fylkesmenn, jegerforbundene i de respektive land, Svenska Rovdjursföreningen og direkte fra tilfeldige observatører eller gjennom media. Sammenstillingen bygger hovedsakelig på funn av spor på snødekket mark, men andre metoder som radiotelemetri og DNA-analyser er også brukt. Majoriteten av de rapporterte meldingene om ulv er kvalitetssikret ved hjelp av sporkontroller og sporinger i felt. Alle registrerte ulveforekomster er klassifisert som tilhørende én av fire kategorier: Familiegrupper, revirmarkerende par, andre stasjonære eller andre ulver. Det beregnede, totale antall ulver i Skandinavia som er presentert i denne rapporten er basert på opplysninger registrert i perioden 1. oktober 2004 til 28. februar 2005. Totalantallet er presentert som et intervall der minimumsantallet er basert på opplysninger som er kontrollert i felt av erfarne sporere, mens det i maksimumsantallet også er inkludert andre og mer usikre meldinger om ulveforekomster. Svensk sporingsmateriale for kategorien ”andre ulver” er ikke endelig bearbeidet, men er i denne rapporten beregnet til totalt 14- 24 ulver. Totalt i Skandinavia ble det ved disse metoder konkludert med minst 135 og maksimalt 152 ulver i vintersesongen 2004-2005. Av disse var 84-89 ulver fordelt på 14 familiegrupper og 30 ulver fra 15 revirmarkerende par. Flest ulver hadde tilhold i Sverige. Vinteren 2004-2005 ble det i Norge registrert totalt 22-24 ulver, hvorav 11-12 fordelt på 2 familiegrupper, 6 i 3 revirmarkerende par, 3 andre stasjonære og 2-3 i kategorien andre ulver. 24-26 ulver hadde tilhold både i Sverige og Norge. Det ble registrert 14 valpekull i 2004, der 8 kull ble født i eksisterende flokker, mens nye par reproduserte i 6 tilfeller. Av de 135-152 registrerte ulvene totalt, var minst 13 døde i løpet av vinterregistreringen. I Finland ble 23 familiegrupper med totalt 135 ulver påvist vinteren 2004-2005, fem med tilhold på tvers av finsk-russisk riksgrense, mens de resterende 18 flokker med til sammen 102 ulver holdt til innenfor landets grenser. De fleste flokkene var konsentrert til østre og sørøstre deler av Finland.

English: The wolves in Sweden and Norway are members of a joint Scandinavian wolf population. In a combined Swedish-Norwegian monitoring project wolves on the Scandinavian Peninsula were located and counted during the winter of 2004-2005. Following a contract with the management authorities, the Wildlife Damage Center (VSC) at Grimsö Research Station was responsible for evaluating and summarizing the results of the wolf monitoring in Sweden, while the wolf biologists at Hedmark University College were responsible for the monitoring of resident wolves in Norway. Furthermore, cooperative wolf monitoring has been carried out in Fennoscandia in collaboration with Finland. A large number of volunteers and organizations have participated in the wolf monitoring activities. County environmental agencies and Hunting associations in both countries, as well as the Swedish Carnivore Association were responsible for most reports of wolf. The estimated number of wolves in Scandinavia is mainly based on ground tracking on snow, but also by radio-telemetry and DNA-analysis. The estimate was restricted to the period of October 1, 2004 – February 28, 2005. To guarantee the quality of the reports used, the majority have been checked in the field by the project, or by personnel with experience of ground tracking wolves on snow. By taking into account the distance and time between observations, different social groups or individual wolves were separated and counted. Wolves were classified as 1) family groups (packs), 2) scent-marking pairs, 3) other resident wolves, or 4) other wolves. The results were presented as minimum-maximum numbers where the minimum was exclusively based on field-checked reports, while the maximum also included other reports. A total of 135-152 wolves were estimated on the Scandinavian Peninsula during the 2004-2005 winter. Among these, 14 packs included 84-89 wolves, and 30 wolves belonged to 15 scent-marking pairs. The majority of the wolves (89-102) were located in Sweden. Of the 22-24 wolves restricted to Norway, 11-12 were members of 2 packs, 6 were scent-marking pair members, 3 were other resident wolves, and 2-3 were classified as other wolves. Areas were utilized on both sides of the national border between Sweden and Norway by 24-26 wolves. Successful reproduction in the spring of 2004 was confirmed in 14 of the Scandinavian wolf territories. Of the estimated 135-152 wolves, at least 13 wolves died during the winter and spring of 2005. In Finland, during the winter 2004-2005, a total of 102 wolves in 18 packs were estimated to have exclusively Finnish territories. In addition, 33 wolves were pack members within 5 territories across the Finnish-Russian border.