Ulv i Skandinavia : statusrapport for vinteren 2007-2008

Abstract

Norsk: Målsettingen med bestandsovervåkingen av ulv vinteren 2007-2008 var å utrede antall, utbredelse og ynglinger av flokker, par og andre forekomster av ulv på den skandinaviske halvøya, for deretter å presentere dette i en felles utarbeidet rapport. I Sverige har länsstyrelsene fra og med 2002-2003 hatt ansvaret for registreringer av ulv i de respektive län, mens Viltskadecenter (SLU) har ansvaret for den nasjonale kvalitetsikringen i form av koordinering, utredning og sammenstilling av länsstyrelsenes ulveregistreringer. Som tidligere har Høgskolen i Hedmark hatt ansvaret for å koordinere og kvalitetssikre kartleggingen av flokker, par og andre stasjonære ulver i Norge innenfor rammene av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr (NINA), mens Statens naturoppsyn (SNO) har hatt ansvaret for kartlegging av ikke-stasjonære dyr. Det er samarbeidet med Finland om felles bestandsovervåking av ulveflokker for hele Norden. Et stort antall personer og mange organisasjoner har bidratt med opplysninger om ulveforekomster. De fleste opplysninger har kommet fra länsstyrelser, fylkesmenn, jegere, grunneiere, Svenska Rovdjursföreningen, media eller direkte fra tilfeldige observatører. Sammenstillingen bygger hovedsakelig på funn av spor og sporing på snødekket mark, men andre metoder som radiotelemetri og DNA-analyser er også brukt. Majoriteten av de rapporterte meldingene om ulv er kvalitetssikret ved hjelp av sporkontroller og sporinger i felt. Alle registrerte ulveforekomster er klassifisert som tilhørende én av fire kategorier: 1) familiegrupper, 2) revirmarkerende par, 3) andre stasjonære eller 4) andre ulver. Det beregnede, totale antall ulver i Skandinavia som er presentert i denne rapporten er basert på opplysninger registrert i perioden 1. oktober 2007 til 29. februar 2008. Totalantallet er presentert som et intervall der minimumsantallet er basert på opplysninger som er kontrollert i felt av erfarne sporere, mens det i maksimumsantallet også er inkludert mer usikre meldinger om ulveforekomster. Svensk sporingsmateriale for kategorien ”andre ulver” er ikke prioritert for fullstendig bearbeidelse, men er i denne rapporten beregnet til totalt 20-39 ulver. Totalt i Skandinavia ble det ved disse metoder konkludert med minst 166 og maksimalt 210 ulver i vintersesongen 2007-2008. Av disse var 98-110 ulver fra 20-21 familiegrupper og 40-52 ulver fra 17- 25 revirmarkerende par. Flest ulver (144-179) hadde helsvensk tilhold. Vinteren 2007-2008 ble det i Norge registrert totalt 12-18 ulver, hvorav 3-4 i én helnorsk familiegruppe, 5-9 ulver i 2-4 revirmarkerende par, én ulv i kategorien ”andre stasjonære” og 3-4 i kategorien ”andre ulver”. Dessuten hadde i tillegg 10-13 ulver tilhold både i Sverige og Norge. For første gang på mer enn 10 år ble det ikke registrert yngling av ulv i Norge. Alle 19 skandinaviske valpekull i 2007 var født i Sverige. Rekordmange ulver (16) ble påvist døde i løpet av vintersesongen. I Finland ble 33 familiegrupper med totalt 155-162 ulver påvist vinteren 2007-2008, hvorav 8 flokker med tilhold på tvers av finsk-russisk riksgrense. De resterende 25 flokkene med tilsammen 116-123 ulver hadde revir innenfor landets grenser. Alle flokker var utbredt sør for tamreinområdet, i søndre halvdel av Finland.

English: The wolves in Sweden and Norway are members of a joint Scandinavian wolf population. In a combined Swedish-Norwegian monitoring project wolves on the Scandinavian Peninsula were located and counted during the winter of 2007-2008. Following a contract with the management authorities, the Wildlife Damage Center (VSC) at Grimsö Research Station was responsible for evaluating and summarizing the results of the wolf monitoring in Sweden, while the wolf biologists at Hedmark University College were responsible for the monitoring of resident wolves in Norway. Furthermore, cooperative wolf pack monitoring has been carried out in Fennoscandia in collaboration with Finland. A large number of volunteers and organizations have participated in the wolf monitoring activities. County environmental agencies and Hunting associations in both countries, as well as the Swedish Carnivore Association and media were responsible for most reports of wolf. The estimated number of wolves in Scandinavia is mainly based on long distances of ground tracking on snow, but also by radio-telemetry and DNA-analysis. The estimate was restricted to the period of October 1, 2007 – February 29, 2008. To guarantee the quality of the reports used, the majority have been checked in the field by the project, or by other personnel with experience of ground tracking wolves on snow. Wolves were classified as 1) family groups (packs), 2) scent-marking pairs, 3) other resident wolves, or 4) other wolves. The results were presented as minimum-maximum numbers where the minimum was exclusively based on field-checked reports, while the maximum also included other reports. A total of 166-210 wolves were estimated on the Scandinavian Peninsula during the 2007-2008 winter. Among these, 20-21 packs included 98-110 wolves, and 40-52 wolves belonged to 17-25 scentmarking pairs. The majority of the wolves (144-179) were located in Sweden. Of the 12-18 wolves restricted to Norway, 3-4 were members of a pack, 5-9 were scent-marking pair members of 2-4 resident pairs, one was classified as “other resident wolf”, and 3-4 were classified as “other wolves”. Areas were utilized on both sides of the national border between Sweden and Norway by 10-13 wolves. Successful reproduction in the spring of 2007 was confirmed in 19 of the Scandinavian wolf territories, all pups born in Sweden. Of the estimated 166-210 wolves, at least 16 wolves died during the winter and spring of 2008. In Finland, during the winter 2007-2008, a total of 116-123 wolves in 25 packs were estimated to have exclusively Finnish territories. In addition, 39 wolves were pack members within 8 territories across the Finnish-Russian border.