Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSolvang, Håkon
dc.contributor.authorPedersen, Hans Christian
dc.contributor.authorStoraas, Torstein
dc.contributor.authorHagen, Bjørn Roar
dc.date.accessioned2010-01-22T13:29:06Z
dc.date.issued2009
dc.identifier.issn1501-8571
dc.identifier.issn978-82-7671-746-4
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/133637
dc.description.abstractNorsk: Som en større dugnad med fuglehundfolk, jegere og grunneiere som deltagere, har vi gjennomført skogsfugltakseringer i årene 2002–2008. Fra 2006 har takseringene også inngått som en sentral del av Rypeforvaltningsprosjektet 2006–2011. Takseringene er gjennomført som en linjetaksering med fuglehunder og avstandsmåling og bruk av statistikkprogrammet Distance. Vi viser her en del resultater og gir noen generelle betraktninger for utvalgte områder. Data vil senere bli analysert og bearbeidet mer inngående og presentert i populærvitenskapelige og vitenskaplige tidsskrifter Gjennom de siste 5–10 år har det vært en økende interesse for å gjennomføre skogsfugltakseringer og høsten 2008 ble 24 områder taksert ved at man gikk nesten 140 mil med takseringslinjer. Vi ser verdien av lange serier med tetthetsdata både for å få ny kunnskap og for å kunne forvalte jakta i terrengene. Vi anbefaler derfor å videreføre et system for kursing av takstpersonell og at det opprettholdes et miljø for kvalitetssikring og beregning av tettheter. Tetthetsestimatene er sannsynligvis mer uttrykk for minimumstall enn gjennomsnittlig bestandstetthet. Takseringene i skog er spesielt følsomme for «godvær» med høy temperatur og lav luftfuktighet. Når det er tørt og varmt må man derfor ikke taksere fordi man fort kan underestimere bestanden betydelig. For første gang i Norge blir det her presentert tetthetsdata for storfugl og orrfugl i mange områder over en årrekke. De beregnede tetthetene av storfugl og orrfugl i de forskjellige terrengene og årene varierte henholdsvis mellom 1 og 14 og 2 og 19 fugler per km2. Totaltetthetene av skogsfugl i de forskjellige terrengene og årene varierte mellom 3 og 31 fugler per km2. I Hedmark varierte gjennomsnittstetthetene for alle terrengene samlet fra 6,5 skogsfugl i bunnåret 2003 til 16,5 fugler i toppåret 2007. Men forskjellen mellom terreng samme år var ennå større. I 2006 var laveste beregnet terrengtetthet 5 skogsfugl og den høyeste var 26 fugler per km2. Skogsfugltetthetene varierte mye mellom terreng og mellom år, men det er verdt å merke seg at de gode terrengene jamt over alltid er av de beste. Hvorvidt et område er godt eller dårlig som skogsfuglterreng har mye med habitatet å gjøre, men ikke sjelden ser det ut som om tilfeldige hendelser kan ha vel så stor innflytelse på skogsfuglbestanden i et gitt område. Kanskje spesielt når bestandene av skogsfugl er lav, vil det kunne ha stor betydning for eksempel for kyllingproduksjonen om et rødrevpar eller et røyskattpar finner ut at de skal slå seg ned i området. Ofte ble høye tettheter forklart med store kull, men i enkelte områder kunne også en stor bestand av voksne fugler resultere i en tett bestand. I Rypeforvaltningsprosjektet vil vi analysere hvilke landskapskomponenter som påvirker produksjon og tettheter av orrfugl og storfugl, samt studere eventuell samvariasjon mellom tetthet og produksjon.en
dc.description.abstractEnglish: Landowners, hunters and bird dog owners have cooperated in a large scale woodland grouse census from 2002 to 2008. From 2006 the cenus has been part of the Grouse Management Project 2006–2011. The census has been carried out as a line-census, using pointing dogs, measurements of distances from the census line to the observed birds, and the statistical program DISTANCE. We will here present some results and give some general comments about a few selected areas. Data will also be analyzed and presented in popular scientific and scientific journals later on. During the last 5–10 years there has been an increasing interest to census woodland grouse populations and in autumn 2008 a total of 24 areas were censused by recording almost 1400 kilometers of census lines. We see the importance of long time-series of density estimates in acquiring new scientific knowledge, but also to perform sustainable hunting management in the future. We therefore recommend to continue training of census-personel and to maintain expertise to secure the quality of census data and estimation of population densities. The density estimates probably represent minimum numbers to a larger extent than average numbers. This is, amongst others, due to the fact that censuses in forested areas are especially sensitive to «good weather» with high air temperature and low humidity. Under such conditions it is important not to carry out any census work because this will easily cause considerable underestimation of the population size. For the first time we here present population density data for capercaillie and black grouse over several years and from several areas in Norway.The estimated density of capercallie and black grouse varied among years and areas from 1 to 14, and from 2 to 19 birds per km2. respectively. The total density of the two species varied among years and areas from 3 to 31 birds per km2. In Hedmark county, the mean density of all areas varied between 6.5 birds per km2 in the worst year (2003) and 16,5 birds per km2 in the best year (2007). However, the variation among areas within years was even larger. In 2006 the lowest estimate within one area was 5 birds per km2 whereas the highest was 26 birds per km2. The density of woodland grouse varied considerably among areas and years. However, it is interesting to notice that no matter how low or how high the density estimates observed within a certain year, the same areas were more or less always the best. Whether an area can be characterized as good or bad for woodland grouse, is normally a matter of habitat suitability. However, rather often stochastic factors seem to have an even stronger influence on the woodland grouse population within an area. Especially when the population density of woodland grouse is low, it might have considerable importance for e.g. the chick production within an area, if, by accident, a breeding pair of red fox or weasel establish a breeding territory in the same area. Normally, high population density is caused by a large number of broods. However, in some areas we also have examples of rather high population density caused by a high number of adult birds without broods. In the management book Rypeforvaltningsprosjektet, planned to be published at the end of this project, we will sort out which landscape components that are of importance for chick production and population density of capercaillie and black grouse, and to a larger extent disentangle the possible co-variation between density and production in these species.
dc.format.extent787142 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.language.isonoben
dc.relation.ispartofseriesOppdragsrapporten
dc.relation.ispartofseries01/2009en
dc.subjecttakseringen
dc.subjectDistance-metodenen
dc.subjectstorfuglen
dc.subjectorrfuglen
dc.subjectskogshønsen
dc.titleRapport for skogsfugltaksering 2005–2008en
dc.title.alternativeWoodland grouse Densities 2005–2008en
dc.typeResearch reporten
dc.subject.nsiVDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Zoogeography: 486en


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel