Evaluering av tiltak for å redusere elgpåkjørsler på veg

Abstract

Norsk: På oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet har vi i dette prosjektet evaluert effekten av ulike vilttiltak som har blitt iverksatt for å redusere risikoen for elgpåkjørsler. Prosjektet inngår i en utredning av påkjørselsfrekvens og skadestatistikk for hjortevilt på strekninger med og uten vilttiltak. Vi har evaluert effekten av siktrydding, fôring, luktstoff og viltreflektorer. Disse tiltakene ble gjennomført på strekninger med mye viltpåkjørsler på E6 i Nord-Trøndelag gjennom Steinkjer, Grong og Namsskogan, og Riksveg 3 og Riksveg 25 i Hedmark gjennom Elverum, Trysil, Stor-Elvdal og Rendalen i perioden 1994-2008. Vilttiltakene er blitt evaluert ved å sammenlikne data om ulykker mellom elg og kjøretøy på de utvalgte vegstrekninger før og etter at tiltak ble gjennomført. Datamaterialet er basert på stedfestede registreringer av elgpåkjørsler på de aktuelle strekningene. Så langt som mulig har det blitt tatt hensyn til variasjoner i antall påkjørsler som er forårsaket av andre faktorer enn vilttiltak (f.eks. årlige klimavariasjoner og svingninger i bestandstetthet). I tillegg har vi sett på effekten av vinterklima og bestandstetthet av elg på risikoen for elgpåkjørsler. Det ble i disse analysene brukt påkjørselsdata registrert hos Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette omfatter registreringer på alle veger i studiekommunene, men kun tilfeller der dyret døde som følge av kollisjonen. Vinterlengde ble brukt som indikator for vinterklima og som et estimat på svingninger i tettheten av elgbestanden brukte vi data på antall felte elg per jaktareal per år og antall sette elg per jegerdagsverk per år. Siktrydding var det eneste tiltaket som vi med rimelig sikkerhet kan si at har hatt en reduserende effekt på påkjørselsrisiko, men denne effekten var kun til stede i Nord-Trøndelag. Det var bare i Grong kommune at vi fant en signifikant reduksjon i påkjørselsfrekvensen etter siktrydding, men også i Steinkjer var det en tendens til reduksjon etter at rydding var utført. I Stor-Elvdal og Trysil kunne vi ikke påvise endring i påkjørselsfrekvens før og etter iverksettelse av tiltak, mens det i Elverum derimot så ut til å være en økning i påkjørselsfrekvens etter at siktrydding var utført. Mangelen på en reduserende effekt av siktrydding på påkjørselsfrekvenser kan være et resultat av topografiske forhold, utforming av tiltakene, manglende vedlikehold på tiltaksstrekningen og fartsgrenser. Vi fant ikke statistisk signifikante påkjørselsreduserende effekter av verken fôring, viltspeil, eller luktstoff, men det var en tendens til reduksjon i påkjørselsfrekvens på strekninger med luktstoff og viltspeil. Det var også en tendens til lavere påkjørselsfrekvens på strekningene med fôring i årene med tiltak, men dette kunne ikke testes statistisk. Mangelen på reduksjon i påkjørselsfrekvenser etter at tiltakene ble iverksatt utelukker imidlertid ikke nødvendigvis at tiltakene kan ha hatt en effekt. For de fleste tiltakene var det kun et lite antall tiltaksstrekninger, mange av disse med relativt korte lengder og flere av tiltakene var kun utført i noen få sesonger. Dette øker usikkerheten og minsker sannsynligheten for å oppdage statistiske forskjeller. I tillegg var det flere usikkerhetsmomenter knyttet til kvaliteten på grunnlagsdataene. Dette skyldes 1) ukjent nøyaktighet på kartfestingen av elgpåkjørsler 2) at det ikke er kjent om alle elgpåkjørsler ble registrert, 3) at nøyaktigheten på kartfestingen av tiltakene er uklar og 4) at det ikke er informasjon om eksakt dato for gjennomførelse av vilttiltak. For siktryddingstiltakene har vi dessuten manglende informasjon om selve utførelsen, slik som bredden det ble ryddet på hver side av vegen, om hele strekningen ble siktryddet eller om enkelte partier ikke ble ryddet. Vi foretok også en ny registrering av posisjoner for elgskilt på E6 i Nord-Trøndelag og riksvegene i Stor-Elvdal, Rendalen, Elverum og Trysil. I Hedmark var det god overensstemmelse mellom våre registreringer og eksisterende informasjon i Nasjonal Vegdatabank (NVDB). I Nord-Trøndelag var det derimot flere avvik, både i forhold til skiltenes plassering og antall. Dette antyder at rutinene for oppdatering av skiltdatabasen kan forbedres. I analysen av effekt av vinterklima og bestandstetthet av elg på årlige variasjoner i antall påkjørsler fant vi en positiv sammenheng mellom bestandsstørrelse og vinterlengde og årlig antall påkjørsler i alle områder samlet og fylkesvis i både Hedmark og Nord-Trøndelag. I tillegg ble det også funnet en negativ sammenheng mellom vinterlengde og årlig antall påkjørsler i Nord-Trøndelag. Værforholdene i Hedmark og Nord-Trøndelag er relativt ulike og det er derfor ikke sikkert at vinterlengde i like stor grad som i Hedmark er en god indeks på hvordan vinterklimaet påvirker sannsynlighten for elgpåkjørsler. Vegmyndigheter og viltforvaltningen har behov for kunnskap om effekter av tiltak mot hjorteviltpåkjørsler og hvor tiltak bør iverksettes. Dette krever som et minimum at man har tilgang til tid- og stedfestede data for viltulykker, tid- og stedfestet informasjon om vilttiltakenes utstrekning og at disse data har tilfredsstillende kvalitet. I tillegg bør sentrale opplysninger om utformingen av tiltakene registreres og rapporteres. Det bør også vurderes å etablere enkelte forsøk der man tilstreber eksperimentell design ved gjennomføring av tiltak mot viltulykker. Videre bør framtidig innsats for å iverksette tiltak mot viltpåkjørsler samordnes over større områder.

English: This report was written for The Norwegian Public Roads Administration and is part of a larger project where the main goal is to summarize ungulate-vehicle accidents frequencies and injury statistics on road sections with and without remedial actions. In this report we have looked at the effects of different mitigative techniques that have been carried out to reduce the risk of moose-vehicle collisions. We have evaluated the effects of roadside clearing, intercept feeding, scent marking and wildlife reflectors by analyzing moose-vehicle accident data on selected road sections with a relatively high amount of moose-vehicle accidents before and after the remedial actions were carried out. The road sections used in this study include European highway 6 through Steinkjer, Grong and Namsskogan municipalities in Nord-Trøndelag county and Highway 3 and 25 through Elverum, Trysil, Stor-Elvdal and Rendalen municipalities in Hedmark county. The data material is based on registrations of moose-vehicle accidents positioned in time and space along the road sections of interest. As far as possible, variation in the number of vehicle accidents caused by other factors than remedial actions (e.g. climatic variations, population densities) was taken into account in the analyses. In addition we have analyzed the effect of winter climate and moose population densities on annual variations in the number of moose-vehicle accidents. Data on vehicle accidents registered at Statistics Norway (SSB) were used in these analyses. This includes registrations of accidents on all roads in the studied municipalities, but only occations were the animal was killed as a result of the collision. Winter length was used as an indicator of winter climate and data on harvested moose and observed moose by hunters were used to estimate annual variation in moose population density. Roadside clearing was the only remedial action that with a relatively high degree of certainty seemed to have had a reducing effect on the risk of moose-vehicle accidents. This effect was only present in Nord-Trøndelag county. A statistically significant effect of roadside clearing was only found in Grong municipality, but a similar tendency was present in Steinkjer municipality. There were no effects of roadside clearing present in Stor-Elvdal and Trysil municipalities, while it seemed to have had an increasing effect on vehicle accidents in Elverum municipality. The lack of reducing effects of roadside clearing might be explained by topographic features, lack of maintenance of the roadside clearing sections, width of the cleared sections and speed limits. We did not find statistical significant reductions in moose-vehicle accidents of either intercept feeding, wildlife reflectors or scent marking, but there was a tendency of a reduction after remedial actions on road sections with use of either scent marking or wildlife reflectors. There was also a tendency of reduced frequency of vehicle accidents with intercept feeding, but this could not be tested statistically. However, the lack of reducing effects of the remedial actions on vehicle accidents does not necessarily exlude the possibility that they had an effect. Most of the mitigative effort included in the analyses was carried out on a relatively small amount of road sections, most of the sections were of rather short lengths and several were only carried out in one or two seasons. All these aspects increase the uncertainty of the analyses and reduce the probability of detecting statistically significant differences. In addition there were several elements of uncertainty about the quality of the raw data. This was due to 1) unknown accuracy of the mapping of moose-vehicle accidents, 2) uncertainty about whether all accidents had been registered, 3) unknown accuracy of the mapping of remedial actions and 4) no exact information on when the remedial actions had ben carried out. In relation to roadside clearing there was also a lack of general information on how the procedures were carried out, such as the width of the cleared road sections and whether the whole section or only parts of the section were cleared. We did also carry out a new registration of positions of warning signs in both Nord-Trøndelag and Hedmark counties. In Hedmark our registrations agreed with existing information in the National Road Database. In Nord-Trøndelag, however, there were some deviations, both in relation to number and positioning of signs. This indicates that there might be room for improvement of the routines for updating the warning sign database. In the analyses of the effects of winter climate and population densities on annual variations in moose-vehicle collitions we found a positive relation between the annual number of accidents and winter length and moose population densities in both Hedmark and Nord-Trøndelag. In addition there was also a negative relation between winter length and the annual number of accidents in Nord-Trøndelag. The climatic conditions in Hedmark and Nord-Trøndelag are relatively different, and there might be that winter length is a better index of the effect of winter climate on moose movements in Hedmark than in Nord-Trøndelag. The road directory and the wildlife management need knowledge about the effects of remedial actions on ungulate-vehicle accidents and where these actions should be located. This acquires access to data on vehicle-ungulate accidents positioned in space and time and available high quality information on location, duration and procedures of the remedial actions. Furthermore, one should consider establishing studies with experimental designs to look at effects of remedial actions, and future efforts to carry out remedial actions should be coordinated across larger areas.