Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorWabakken, Petter
dc.contributor.authorAronson, Åke
dc.contributor.authorStrømseth, Thomas H.
dc.contributor.authorSand, Håkan
dc.contributor.authorMaartmann, Erling
dc.contributor.authorSvensson, Linn
dc.contributor.authorÅkesson, Mikael
dc.contributor.authorFlagstad, Øystein
dc.contributor.authorLiberg, Olof
dc.contributor.authorKojola, Ilpo
dc.date.accessioned2011-11-10T08:59:32Z
dc.date.available2011-11-10T08:59:32Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.isbn978-82-7671-852-2
dc.identifier.issn1501-8571
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/133669
dc.description.abstractNorsk: Målsettingen med bestandsovervåkingen av ulv vinteren 2010-2011 var å utrede antall, utbredelse og ynglinger av flokker, par og andre forekomster av ulv på den skandinaviske halvøya, for deretter å presentere dette i en felles utarbeidet rapport. I Sverige har länsstyrelsene fra og med 2002-2003 hatt ansvaret for registreringer av ulv i de respektive län, mens Viltskadecenter (SLU) har ansvaret for nasjonal kvalitetssikring mht. koordinering, utredning og sammenstilling av länsstyrelsenes ulveregistreringer. Som tidligere har Høgskolen i Hedmark hatt ansvaret for å koordinere og kvalitetssikre kartleggingen av flokker, par og andre stasjonære ulver i Norge innenfor rammene av det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt (Rovdata, NINA), mens Statens naturoppsyn (SNO) har hatt ansvaret for kartlegging av ikke-stasjonære dyr. Det er samarbeidet med Finland om felles bestandsovervåking av ulveflokker for hele Norden. Et stort antall personer og mange organisasjoner har bidratt med opplysninger om ulveforekomster. De fleste opplysninger har kommet fra länsstyrelser, fylkesmenn, jegere, grunneiere, Svenska Rovdjursföreningen, media eller direkte fra tilfeldige observatører. Sammenstillingen bygger hovedsakelig på funn av spor og sporing på snødekket mark og DNA-analyser, men andre metoder som radiotelemetri er også tatt i bruk. Majoriteten av de rapporterte meldingene om ulv er kvalitetssikret ved hjelp av sporkontroller og sporinger i felt. Alle registrerte ulveforekomster er klassifisert som tilhørende én av fire kategorier: 1) familiegrupper (flokker), 2) revirmarkerende par, 3) andre stasjonære eller 4) andre ulver. Det totale antall ulver i Skandinavia som er presentert i denne rapporten er basert på opplysninger registrert i perioden 1. oktober 2010 til 28. februar 2011. Totalantallet er presentert som et intervall der minimumsantallet er basert på opplysninger som er kontrollert i felt av erfarne ulvesporere, mens det i maksimumsantallet også er inkludert mer usikre meldinger om ulveforekomster. Totalt i Skandinavia ble det ved disse metoder konkludert med minst 289 og maksimalt 325 ulver i vintersesongen 2010- 2011. Av disse var 183-189 ulver fordelt på 31 familiegrupper og 57-61 ulver fra 27-30 revirmarkerende par. Flest ulver (235-266) hadde helsvensk tilhold, fordelt på 149-154 dyr i 25 familiegrupper, 43-44 dyr i 20-22 revirmarkerende par, 4 andre stasjonære ulver og 39-64 dyr i kategorien ”andre ulver”. I Norge ble det registrert 32-34 ulver helnorsk tilhold, hvorav 18-19 i 3 familiegrupper, 8 i revirmarkerende par, én ulv i kategorien ”andre stasjonære” og 5-6 dyr i kategorien ”andre ulver”. I tillegg hadde 22-25 ulver tilhold i 6-7 grenserevir delt mellom Sverige og Norge. I 2010 ble 25 valpekull bekreftet født i helsvenske revir, 3 ynglinger ble dokumentert i grenserevir og 3 kull ble påvist med fullstendig tilhold i Norge. To finsk-russiske hannulver fikk begge sitt tredje valpekull i 2010, ett i Sverige (Galven) og ett i Norge (Kynna). I Finland ble 19 familiegrupper med totalt 107-112 ulver påvist vinteren 2010-2011, hvorav 11 flokker med tilhold på tvers av finsk-russisk riksgrense. De resterende 8 flokkene med til sammen 48 ulver hadde revir innenfor landets grenser. Alle helfinske flokker var utbredt i søndre halvdel av Finland, sør for tamreinområdet.no_NO
dc.description.abstractEnglish: The wolves in Sweden and Norway are members of a joint Scandinavian wolf population. In a combined Swedish-Norwegian monitoring project, wolves on the Scandinavian Peninsula were located and counted during the winter of 2010-2011. In Sweden, County administrative boards perform the fieldwork and collection of field data (snow-tracking, DNA-samples), whereas the Wildlife Damage Center (VSC) at Grimsö Research Station was responsible for evaluating and summarizing the results of the wolf monitoring. In Norway, wolf biologists at Hedmark University College and a genetist at Rovdata (Trondheim) in cooperation with the Norwegian Nature Inspectorate (SNO) were responsible for the monitoring of resident and non-resident wolves, respectively. Furthermore, cooperative wolf pack monitoring has been carried out in Fennoscandia in collaboration with Finland. A large number of volunteers and organizations such as hunting associations in both countries and the Swedish Carnivore Association also report observations and participate in wolf monitoring activities. The estimated number of wolves in Scandinavia is mainly based on long distances of ground tracking on snow, but also by DNA-analysis and radio-telemetry. The estimate was restricted to the period of October 1, 2010 – February 28, 2011. To guarantee the quality of the reports used, the majority have been checked in the field by the project, or by other personnel with experience of ground tracking wolves on snow. Wolves were classified as 1) family groups (packs), 2) scent-marking pairs, 3) other resident wolves, or 4) other wolves. The results were presented as minimum-maximum numbers where the minimum was exclusively based on confirmed field-checked reports, while the maximum also included other reports. A total of 289-325 wolves were estimated on the Scandinavian Peninsula during the 2010-2011 winter. Among these, 31 packs included 183-189 wolves, and 57-61 wolves belonged to 27-30 scent- marking pairs. The majority of the wolves (235-266) were located in Sweden, of which 149-154 were members of 25 packs, 43-44 lived in 20-22 scent-marking pairs, 4 were classified as “other resident wolves”, and 39-64 were classified as “other wolves”. Of the 32-34 wolves restricted to Norway, 18-19 were members of 3 packs, 8 were scent-marking pair members, one was classified as “other resident wolves”, and 5-6 were classified as “other wolves”. Another 22-25 resident wolves lived in 6-7 packs or scent-marking pairs in territories covering areas on both sides of the Swedish-Norwegian border. Successful reproduction in spring 2010 was confirmed in 31 of the Scandinavian wolf territories. Among these, 25 litters were born in Sweden, 3 litters were born in transboundary packs, and 3 litters grew up in Norway. In 2010, two Finnish-Russian male wolves reproduced for the third time, one litter in Sweden (the Galven territory) and one in Norway (the Kynna territory). In Finland, during the winter 2010-11, a total of 48 wolves in 8 packs were estimated to have exclusively Finnish territories. In addition 59-64 wolves were pack members within 11 territories across the Finnish-Russian border.
dc.description.sponsorshipRovdata (NINA), Norge og Naturvårdsverket, Sverigeno_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.relation.ispartofseriesOppdragsrapport;1/2011
dc.subjectulvno_NO
dc.subjectSkandinaviano_NO
dc.subjectbestandsovervåkingno_NO
dc.subjectbestandsstørrelseno_NO
dc.subjectutbredelseno_NO
dc.subjectreproduksjonno_NO
dc.titleUlv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren 2010-2011no_NO
dc.title.alternativeThe wolf in Scandinavia: Status report of the 2010-2011 winterno_NO
dc.typeResearch reportno_NO
dc.subject.nsiVDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480no_NO
dc.subject.nsiVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Clinical veterinary science disciplines: 950::Reproduction: 951no_NO
dc.source.pagenumber62no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel