Ulv i Skandinavia og Finland: Sluttrapport for bestandsovervåking av ulv vinteren 2011-2012

Abstract

Sammendrag: Ulvestammen i Sverige og Norge tilhører en felles skandinavisk bestand med utbredelse på tvers av riksgrensen. Årlige tellinger utføres vinterstid over hele den skandinaviske halvøya. Begge land bruker samme overvåkingsmetodikk, basert på snøsporing og DNA-analyser. I Sverige er länsstyrelsene ansvarlige for innsamling av feltdata (snøsporing og DNA prøver) i de respektive län, mens Viltskadecenter (SLU) ved Grimsö forskningsstasjon er ansvarlig for nasjonal kvalitetssikring mht. koordinering, utredning og sammenstilling av länsstyrelsenes ulveregistreringer. I Norge er ulvebiologer fra Høgskolen i Hedmark i samarbeid med en genetiker fra Rovdata (NINA, Trondheim) og Statens Naturoppsyn (SNO) ansvarlige for gjennomføringen av overvåkingsprogrammet. Videre er det etablert et Fennoskandisk samarbeid med Finland. Publikum rapporterer også inn sine observasjoner og bidrar således til den årlige overvåkingen av den Skandinaviske ulvebestanden. Beregningen av antall ulver totalt for Skandinavia vinteren 2011-2012 var i hovedsak basert på snøsporing og DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og hår. Informasjon fra radiotelemetri, andre typer forskningsdata (SKANDULV) og døde ulver ble også benyttet når slike data var tilgjengelige. Vinteren 2011-2012 ble totalt 33 ulveflokker og 27-28 revirmarkerende par registrert i Skandinavia. Yngling ble bekreftet i 28 av de 33 flokkene. Tre av flokkene, alle med valper, og to revirmarkerende par hadde hele reviret sitt i Norge. Fire flokker, hvorav tre med valper, og 3-4 revirmarkerende par hadde tilhold på tvers av riksgrensen. I Sverige ble det registrert 26 flokker, hvorav 22 med valper, og 22 revirmarkende par. Fem territorier med andre stasjonære ulver ble også registrert. Bestandsstørrelsen i Skandinavia ble beregnet til mellom 260 og 330 ulver, som er uendret i forhold til fjorårets bestandstall på 289 – 325 ulver. Gjennom det siste tiåret har bestanden hatt en gjennomsnittlig årlig tilvekst på 14 %, og ingen vesentlige endringer i tilveksttakt er registrert. I løpet av perioden 2000-2011 har bestanden økt fra 16 til 60 flokker og par. Den tidligere reproduserende finsk-russiske hannen i Kynnareviret ble ikke påvist i løpet av vinteren, og lenge var det også uklart om immigranten som har ynglet i Galvenreviret 2008-2010 fortsatt var i live. Helt på tampen av sporingssesongen ble han imidlertid funnet og det viste seg at han hadde slått seg ned i et nytt revir sammen med ei datter av Kynnahannen. Dette er den første koblingen mellom de to innvandrerfamiliene, og er fra et genetisk ståsted en svært gunstig parsammensetning. Dessuten var avkom fra de to nevnte immigrantene (såkalte F1) involvert i hele 8 av totalt 28 ynglinger i Skandinavia i 2011 (29 %). Ytterligere en god del (5-6) F1-etableringer ble registrert vinteren 2011/2012, slik at potensialet for F1-ynglinger var enda større i 2012 enn i 2011. Alle disse parene er av uvurderlig betydning med tanke på å redusere det høye innavlsnivået i den skandinaviske ulvestammen. I Finland ble 14 helfinske flokker registrert, mens 10 flokker hadde grenseoverskridende revir mellom Finland og Russland. I tillegg ble totalt 8-16 revirmarkerende par registrert i Finland og langs grensen mot Russland.

Summary: The wolves in Sweden and Norway are members of a joint Scandinavian wolf population, though the majority of the population is found in Sweden. Annual census is performed during winter throughout the Scandinavian Peninsula using similar census methods in both countries. In Sweden, the County administrative boards are responsible for collection of field data (snow-tracking and DNA samples) whereas the Wildlife Damage Center (VSC) at Grimsö Research Station is responsible for evaluating and summarizing the results of the wolf monitoring. In Norway, wolf biologists at Hedmark University College and a geneticist at Rovdata (Trondheim) in cooperation with the Norwegian Nature Inspectorate (SNO) are responsible for the monitoring programme. Furthermore, Fennoscandian cooperation is established with Finland. A large number of people from the public, including semi-domestic reindeer owners and local residents within wolf range, also report observations, thereby participating in the nationwide, annual monitoring of wolves. This winter’s estimate of the number of wolves in Scandinavia was mainly based on snow tracking and DNA-analysis of collected scats. When available, radio-telemetry data, other research data (SKANDULV) and information on dead wolves were also used. A total of 33 packs and 27-28 scent-marking pars were found during the census 2011/2012. Wolf reproduction was confirmed in 28 of the 33 packs. Three packs (all including pups) and 2 scent-marking pairs were located in Norway, 4 packs (3 with litters born) and 3-4 scent-marking pairs were located across the Swedish-Norwegian border, and 26 packs (litters born in 22) and 22 scent-marking pairs were located in Sweden. Five territories with “other resident wolves” were also found. The total wolf population size in Scandinavia during the 2011-2012 winter was estimated to be between 260 and 330 wolves.. For the total population, no significant changes in growth rate have been detected for the last 10 years (mean growth rate; 14 %). During the period 2000-2011, the population has increased from 16 to 60 packs and pairs. The earlier reproducing Finnish-Russian male in Kynna was not identified during last winter’s monitoring. Also, it was not clear whether the immigrant that has reproduced in Galven 2008-2010 still was alive. However, by the end of the season he was found and it turned out that he had established partnership with a daughter of the late Kynna male. This is the first time partnership is established between the two immigrant families, which from a genetic point of view is invaluable. Offspring from the two immigrants (so-called F1) was involved in 8 of totally 28 reproductions in Scandinavia in 2011 (29 %). Moreover, 5-6 new F1-establishments were registered during winter 2011/2012, so that the potential for F1-reproductions was even higher in 2012 compared to 2011. All these pairs are highly important in order to reduce the high level of inbreeding in the Scandinavian wolf population. In Finland, during the winter 2011-12, a total of 14 packs with territory boundaries exclusively in Finland were confirmed. Also, 10 packs had territories across the Finnish-Russian border. In addition, a total of 8-16 resident wolf pairs were confirmed in Finland and along the Finnish-Russian border.