Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorØkseter, Petter
dc.contributor.authorMyrbakken, Severin
dc.date.accessioned2008-08-14T09:06:49Z
dc.date.issued2008-08-14T09:06:49Z
dc.identifier.isbn82-7671-507-9
dc.identifier.issn1501-8563
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/133732
dc.description.abstractNorsk: Problemstillingen er å finne ut om det kan være lønnsomt å gå inn i bestand og ta ut de hogstmodne trærne, og la de som forrenter seg mer enn rentekravet stå igjen, for å avvirke på nytt om 20 år. En får andre tømmerverdier og driftskostnader ved denne type hogst, enn ved flatehogst, som det er sammenliknet med. Verdiene er målt i 12 ulike bestand med utlagte forsøksflater på 4–5 dekar. Materialet er begrenset og en kan i utgangspunktet ikke gjøre resultatene gjeldende utover forsøksfeltene, men de vil være egnet som grunnlag for diskusjon og videre arbeid. Arbeidet er basert på mest mulig faktiske målinger. Det har vært et mål å lage så få forutsetninger som mulig. Når en beregner med fremtidige priser og potensiell vekst på trærne som grunnlag, må en likevel gjøre noen forutsetninger. Våre beregninger med en prolongering av dagens vekst, og bruk av dagens prislister viser i de fleste tilfeller at SH kommer dårligereut enn flatehogst og planting. SH har en nåverdi som gir i gjennomsnitt 3 % lavere nåverdi enn flatehogst ved et avkastningskrav på 2,5 %. Det skyldes at de gjenstående trærne forrenter seg lavere enn avkastningskravet, og at det er høyere driftskostnader ved selektiv hogst. Hvis bestandet ikke øker årringbredden på grunn av inngrepet, og at prissettingen er den samme om 20 år som i dag, skal en velge snauhogst. Forutsettes det at gjenstående trærne reagerer med økt tilvekst på gjennomhoggingen gir det andre resultater. Vi har gjort beregninger ved en forutsetning om at trærne bruker 5 år på å reagere. Fra år 5 og til år 20 vokser de med årringer tilsvarende de 5 største sammenhengende årringene i ytre 1/3 av radien på dagens trær. SH kommer da i gjennomsnitt 6 % bedre ut en flate alternativet, ved et avkastningskrav på 2,5 %. Det er et scenario at prisforskjellen mellom små og store dimensjoner øker i fremtiden. Hvis en forutsetter at prisforskjellen mellom små og store sagtømmerdimensjoner øker med 60 kr/m3fra sagstokker under 100 liter til sagstokker over 200 liter, kommer SH 10 % bedre ut enn flatehogst, ved et avkastningskrav på 3 %. Det forventes ved SH at en ved neste inngrep oppnår en lavere massevirkeandel og en større andel feilfrie trær. Det begrunnes med at en i første inngrep ”renser” ut alle trær med feil. Motvekten til denne forventningen er at det ble mye skader i forsøksdriftene (Stener 2004). Forsøksdriftene ble gjort på barmark uten tele.Vi har forutsatt samme sortimentsfordeling i neste inngrep som det er ved dagens hogst, ut i fra faktisk innmålt virke. Den eneste kvalitetsendringen vi har lagt inn er dimensjon. Alle forsøksfeltene er hogstmodne ved et avkastningskrav på 3 % etter bestandsskogbrukets prinsipper. Alternativene er derfor flate i dag, eller uttak av de hogstmodne trærne og gjensetting av et restbestand. Det vil i mange tilfeller være like naturlig å tenke seg at alternativet til SH er flate om 10, eller 20 år. Dette vil gjelde bestand i hogstklasse 4. Ved alternativet med flate om 20 år kommer en opp i 36 % økt lønnsomhet ved SH i dag, med våre basisforutsetninger. Driftskostnadene vi har brukt er basert på tidsstudier av den enkelte drift. Økte driftskostnader er ca 10 %. En kan tenke seg at kostnadene ved SH øker; enten drifts-, administrasjons-, eller skogkulturkostnader. En følsomhetsanalyse viser at en økt kostnad på 10 kr/m3 reduserer verdien ved SH med ca 3 % i forhold til flate. En økning på 20 kr/m3 reduseres verdien ved SH med ca 5 %.en
dc.description.abstractEnglish: The question asked is whether it may be cost effective to take out the mature part of the trees, and leave the ones with further growth potential for another 20 years. You get other timber values and work cost with this kind of cut, rather than with clear cut, which it may be likened with. The values are measured in 12 different kinds of wood at trial areas of 0,4 hectare. The material is limited and the results is valid is this 12 forest stands, but they are a good base for discussion and further work. The study is based on measurements as accurate as possible. The goal has been to use few qualifications. When you make estimates with future prices and the growth potential as base, some qualifications has to be set. Our estimates with a prolongation of today growth and use of today prices, mostly shows that selective cut is less cost efficient than clear cut and growth of trees. Selective cut has a present value at 3 percent less than with clear cut at a cost effective demand of 2,5 percent. This is because the trees left give less interest rate than the cost demand, and also because selective cut is more expensive. If the annual ring at the wood dos not increase as a result of the interference, and the prices are the same 20 years from now, clear cut is preferred. If the trees with growth potential react to the selective cut with increased growth, the results are different. We estimated with the expectation that the trees use 5 years to react to the change. From the fifth year to year 20 they grow with annual ring equal to the 5 largest cohesive annual rings in the exterior 1/3 of the radius of today trees. Selective cut will then be at an average 6 percent better than clear cut, at a cost effective demand of 2,5 percent. At selective cut you expect to gain a lower part of pulp wood, and an increased number of perfect trees. This is because the first selective cut cleans out all trees with defects. The counterbalance to this expectation is that the test cut done made lot ofdamage to the wood (Stener et.al. 2004). We have expected the same sorting distribution in the next cut as it is at to day cut, from the sold volume. The only quality change we put in is geometric dimension.
dc.description.sponsorshipGlommen- og Mjøsen skogeierforeningen
dc.format.extent338771 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.language.isonoren
dc.relation.ispartofseriesRapporten
dc.relation.ispartofseries13/2005en
dc.subjectKONTUSen
dc.subjectSelektiv hogsten
dc.subjectRånettoen
dc.subjectLønnsomheten
dc.titleØkonomi og planlegging ved forvaltningsprinsippet KONTUS sammenlignet med flatehogsten
dc.title.alternativeEconomy of selective cut compared with clear cuten
dc.typeResearch reporten
dc.subject.nsiVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Forestry: 915en


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel