Sammenhengen mellom klasseledelse og vurdering av elevenes skolefaglige prestasjoner på ungdomstrinnet

Abstract

Norsk: Norske skoleelevers svake faglige prestasjoner, avdekket gjennom PISA undersøkelsen (Kjærnsli 2007), er i senere tid blitt gjenstand for debatter omkring skolens innhold. St.meld. nr. 30 (2003–2004), nr. 16 (2006–2007), og nr. 30 (2007–2008), samt nr. 11 (2008–2009) ser lærerens kompetanse som viktig for å øke elevenes læringseffekt. Våren 2009 ble det ved Høgskolen i Hedmark gjennomført en studie for å finne sammenhengen mellom klasselede og elevenes vurderingsresultater, der klasseledelse betraktes som kommunikasjonsformer ut fra systemteoretisk perspektiv. Hensikten er å finne frem til kommunikasjonsformer som gir grunnlag for økt læringseffekt, samt kommunikasjonsformer som utgjør en fare for lavt læringsutbytte. Studiet er basert på kvantitative og kvalitative analyser. Gjennom statistiske analyser av en kartleggingsundersøkelse høsten 2008 er det valgt ut 4 ungdomsskoler, der utvalget er basert på maksimal variasjon av elevenes opplevelse av læringsmiljøet. I de 4 utvalgte skolene er det observert 59 undervisningsøkter ved hjelp av strukturert observasjon og mer åpne notater av kommunikasjonsformen, samt gjennomført intervjuer. Totalt har det deltatt 26 lærere og 4 skoleledere. En vurdering av sammenhengen i det kvalitative og kvantitative materialet gir grunnlag for å dokumentere sammenhengen mellom klasseledelse og elevenes vurderingsresultater. Resultatene viser at klasseledelsens kommunikasjonsform er sterkt knyttet til læreren, siden det er store variasjoner mellom grupper på samme skole. Dette innebærer at sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler har mindre betydning for elevenes vurderingsresultater. Derimot kan læringseffekten øke, og variasjonene mellom grupper i samme skole reduseres når skoleledelsen tydelig kommuniserer skolens verdier og forventninger til lærerrollen. Funn fra undersøkelsen viser at der læreren har et faglig og sosialt engasjement er det i større grad tillitskapende kommunikasjon mellom deltakerne i gruppen, og lærerens engasjement påvirker undervisningsformens struktur. Læreren utøver i større grad kontroll over læringsarbeidet ved å følge opp elevenes forståelse, i tillegg til at de støtter og oppmuntrer elevene i læringsarbeidet. I undervisningsøkter med bruk av dialog og verbalisering av kunnskaper, responderer både jenter og gutter likt ved å tilkoble seg til læring. Klasseledelse med denne typen kommunikasjonsform viser sterk sammenheng med gode faglige vurderingsresultater hos elevene, og kan slik sies å gi et grunnlag for økt læringsutbytte.

The weak performance by Norwegian pupil’s, which were uncovered in the PISA study (Kjærnsli 2007), have been the focus of the debate on the content of the present Norwegian education system. The St.meld 30 (2003–2004), 16 (2006–2007), 30 (2007–2008) and 11 (2008–2009) all focus on the importance of the teacher’s competence as the major factor in improving the overall performance of the pupils. In the spring of 2009 The University College of Hedmark did a study to find the connection between classroom management and the pupils’ results. The study perceives classroom management as categorized types of communications set in a system theoretical perspective. The purpose is to identify the specific forms of communication that creates the basis for better performance and the forms of communication that create the basis for poorer performance. The study is based on both quantitative and qualitative analysis. Through Statistical analysis of a previous mapping in the autumn of 2008 4 secondary schools where chosen. The selection was made to maximize the variation of the pupils’ perception of the environment for learning. In the 4 schools there where made observations of 59 class lessons by structured observations, open notes on forms of communication and interviews. A total of 26 teachers and 4 principals have participated. The evaluation of the coherence in the quantitative and qualitative material results in a clear connection between classroom management and the results of the pupils. The results clearly indicate that the classroom management’s form of communication is strongly associated with the teacher, since the results also show major variations between groups at the same school. The study also seems to imply that socio economic factors are less important for the results of the pupils. It clearly indicates that the effect of learning can improve and the variations between groups within the same school can decrease when the schools management clearly communicates the schools values and expectations to their teachers. Findings in the study also shows that in the classes where the teacher are more dedicated both socially and in the subject itself, there are more confidence in the communication between the members of the group and the dedication of the teacher influences the structure of the learning process. These teachers have a tendency to exercise control of learning process by following up on the pupils understanding of the subject in addition to supporting and encouraging the pupils in their work. In the lessons with a lot of dialog and verbalization of knowledge both girls and boys respond at the same level by attaching to learning. Classroom management with this form of communication shows a strong coherence with improved results for the pupils and thus gives increased learning.